Ideer

Tiden for festtaler er forbi

Høyt trykk er nødvendig for å få norske forskerne over på åpen publisering, mener Iselin Nybø.

---

Dette er saken

Det koker blant norske forskere etter at forskningsminister Iselin Nybø proklamerte Norges tilslutning til Plan S – et europeisk initiativ som tvinger dem å publisere i åpne tidsskrifter allerede fra 2020.* Det europeiske forskningsrådet (ERC) og ti andre forskningsråd står bak Plan S.

---

– Du møter nå massiv motstand for Norges tilslutning til Plan S, altså det europeiske forsøket på å tvinge forskere til å publisere i åpne tidsskrifter. Har reaksjonene overrasket deg?

– Nå vil jeg ikke kalle det massiv motstand. De som er nervøse, som stiller spørsmål, som er skeptiske – de er gjerne enige om målet. Bekymringene handler om veien dit. Vi må nå avdekke hva som er bekymringer og hva som er reelle uenigheter. Og Forskningsrådet jobber med overgangsordninger og ser på hva som går an å få til.

– Flere har påpekt at Plan S går på den akademiske friheten løs, blant annet jussprofessor Hans Petter Graver, som skriver i Khrono at planen «innebærer at forskerne skyves foran i det som er en kamp mellom statlige aktører og forlagsbransjen». Ditt svar?

– De vil ha frihet til å velge hvor de vil publisere, det er lovfestet. Men vi har et kollektivt ansvar for å ivareta et velfungerende forskningssystem. Jeg ser at det kan være en utfordring for dem som mangler relevante åpne tidsskrifter på sitt felt. Det er her overgangsordningene kommer inn.

– Hvorfor ikke konsultere fagmiljøene på forhånd?

– Dette er det Forskningsrådet som har tatt en beslutning om. Og så har jeg vært enig.

– Planen kan på kortere sikt synes å virke mot målet om mer norsk forskning i verdenstoppen. Man blir gjerne ikke «fremragende forsker» uten å publisere i de beste tidsskriftene?

– Dette er en stor endring. Plan S er stor, den er krevende, den er viktig. Det handler om at det offentlige skal ha tilgang til forskningen uten å betale opptil flere ganger. Men det er også et mål om å endre måten forlagene opererer på.

– Er det et paradoks at dette kanskje rammer de «beste» forskerne hardest fordi det gjerne er disse som har skaffet seg ekstern finansiering fra forskningsrådene, og som dermed ikke har annet valg enn å gjøre som dere sier?

– På sikt er dette positivt, men at det blir krevende i en periode, har jeg forståelse for. Derfor er overgangsordningene viktige.

– Hva kan du fortelle om overgangsordningene?

–Dette er det som de europeiske forskningsrådene nå skal diskutere. De skal avklare overgangsordninger, implementering, koordinering og presisering av innholdet i planen.

– I samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag er dette helt krise, ifølge noen kritikere, siden det der knapt finnes åpne tidsskrifter på høyt nivå?

–Ja, det er utfordrende på den siden. Der er det behov for ekstra oppmerksomhet i overgangen, og for stimulere til åpne publiseringskanaler.

– Hvor hurtig tror du egentlig det er mulig å få på plass gode og høyt ansette tidsskriftredaksjoner som opererer med åpen tilgang?

– Jeg vil henvise til Forskningsrådet. Vi går inn med hardt trykk, men jeg tror det trengs hvis vi skal få til forandring. Ellers blir vi bare stående og snakke om det i festtaler.

– Stipendiater og unge forskere mener Plan S kan ødelegge karrieren deres. De er gjerne avhengige av å få publisert i prestisjetidsskrifter for å få jobb. Nå blir den veien stengt.

– Jeg tenker motsatt. Vi skal få til en endring som er positiv. Igjen er det overgangen som er krevende. Forskningsrådet må ha god dialog med miljøene.

– Helt ærlig, tror du dette er på plass om under halvannet år?

– Jeg mener helt oppriktig at dette er veien å gå. Nå har vi en unik mulighet. Jeg er opptatt av at vi må gjøre alt vi kan for lykkes.

– Har du noen Plan B?

– Jeg har en plan A, og det er å komme i mål med åpen tilgang, men samtidig å ta på alvor de bekymringene og motforestillingene som er der.

Mer fra Ideer