Annonse
00:00 - 17. august 2018

Silkeveien videre

Langs den nye Silkeveien ligger Kinas svar på Strømstad. Presidentene Putin og Xi finner tonen etter hundrevis av år med kriger og konflikter, skriver Erika Fatland. Klarer venneparet å sette en ny verdensorden?

Silkemykt: I området Lanzhou i Gansu-provinsen nord-vest i Kina bygges det en park med kopier av kjente monumenter. Gjennom den nye silkeveien, det såkalte Belt and Road Initiative, investerer kineserne flere tusen milliarder dollar for å utvikle infrastrukturen mellom Kina og resten av verden. Foto: Davide Monteleone
Annonse

I begynnelsen av juni tildelte Xi Jinping Kinas aller første vennskapsmedalje til sin «beste og nærmeste venn», Vladimir Putin. I et intervju med kinesisk statsmedier etterpå røpet Putin at Xi sannsynligvis var den eneste statslederen han noensinne hadde feiret bursdagen sin med. De hadde visst både drukket vodka og spist pølser sammen.

Under et besøk i Moskva tidligere i år uttalte den kinesiske utenriksministeren Wang Yi at forholdet mellom Kina og Russland var på et historisk godt nivå.

Vennskapet mellom verdens største land og verdens nest største økonomi blomstrer, og lovordene sitter løst på begge sider. Personkjemien mellom Putin og Xi er utvilsomt god, men hvor dypt stikker følelsene egentlig? At forholdet mellom de to kjempene nå er historisk godt, kan delvis forklares med at forholdet stort sett har vært historisk dårlig.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Forfatterforeningen har beklaget den formen æresrettens arbeid tok.»
«En æresdom kan, i motsetning til en landssvikdom, ikke sones.»
«Det er ikke treffende å karakterisere forslaget som masseovervåkning av egne innbyggere.»
«Det er både trist og provoserende at Kyrre Wathne tillater seg å si noe så historieløst og reduserende.»
«Roar Hagen unnlater konsekvent å forholde seg til hva forskningen på klasse egentlig går ut på.»