Annonse
00:00 - 20. juli 2018

Vi må vite mer om Crispr-risikoen

Annonse

I et tilsvar til vår kronikk av 29. juni skriver Sigrid Bratlie og Ole-Johan Borge fra Bioteknologirådet den 13. juli at det er mulig at forskere vil oppdage risikomomenter man ikke har forutsett ved bruk av Crispr, og at inntil slike funn eventuelt foreligger skal en ikke forskuttere dem. Vi er opptatt av at forskningsresultater, både de positive og de negative blir synliggjort. Dette gjelder studiene vi omtalte i vår kronikk den 29. juni om at Crispr kan ha negativ effekt på cellers delingsevne, og studien som ble publisert nylig i tidsskriftet Nature Biotechnology som viser at Crispr kan føre til at store områder av DNA blir borte.

Hensikten med denne studien var å undersøke mangfoldet av DNA-endringer ved bruk av Crispr på et bestemt gen. Forskerne brukte kjente cellelinjer fra både mus og mennesker, og forsøket skulle etterligne genterapibehandling.

Genterapi kan brukes til å behandle sykdom ved at funksjonen til et sykdomsrelatert gen i en celle endres eller slettes. Crispr er et ideelt verktøy innen genterapi, da Crispr kan brukes til å endre et sykdomsrelatert gen slik at de ikke lenger er aktivt eller funksjonelt.

Den nye studien observerte en rekke DNA-endringer som varierte fra det som var forventet, nemlig små mutasjoner, til at store DNA-fragmenter var blitt borte. Disse DNA-slettingene ble observert ikke bare inne i det genet en ønsket å endre, men også i nærheten av det tilsiktede genet og, mest overraskende, veldig langt fra det tilsiktede genet.

For å bedre forstå resultatene, gjentok forskerne eksperimentet og fant igjen store forskjeller, noe som indikerer at mangfoldet av potensielle utfall ved slettinger er enormt. Med andre ord: utfallet ved Crispr-indusert DNA-forandring i celler kan ikke uten videre forutsies. Til slutt konkluderer forskerne med at slike lesjoner «kan utgjøre en første kreftfremkallende hit i stamceller», og at den observerte skaden i celler forårsaket av Crispr-Cas9-redigering kan ha skadelige konsekvenser.

Journalist Michael Le Page i New Scientist stilte følgende spørsmål til forfatterne av artikkelen i Nature Biotechnology: Så hvorfor har de tusenvis av andre forskere som bruker Crispr ikke klart å oppdage dette før? Svaret var: «Fordi de har lett etter mutasjoner i et snevert område rundt der en har ønsket å bruke Crispr. Hvis hele området er slettet, vil ikke små mutasjoner bli oppdaget. Du finner det du ser etter».

Det er ikke behov for å ekstrapolere hva som ble funnet i denne studien. Den legger bare til en ny bit i Crispr-puslespillet som vi ennå ikke er i nærheten av å fullføre. Crispr har et stort potensial, og for å være sikre på at teknologien kan brukes på en trygg måte må vi også undersøke eventuelle risikoaspekter, ikke bare vente på at de eventuelt dukker opp. Det er derfor viktig at det utføres uavhengig risikoforskning. Vi ønsker å forstå potensielle uønskede virkninger av ny teknologi, for eksempel Crispr, som skal brukes i landbruket og/eller medisin, samt å undersøke hvordan vi kan unngå eller redusere risikoen før vi tar i bruk ny teknologi i stor skala.

Sarah Agapito

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.