Barns rettigheter er underordnet i regjeringens politikk

Frp er det partiet som tidligere har gått lengst i å jobbe for likestilt og likeverdig foreldreskap, og for å gi fedre økte rettigheter i spørsmål om barns bosted og samværsordninger i familier der foreldrene ikke bor sammen. Argumentet for å gjøre foreldrene likestilt har vært barns behov, og at barn har det best når de kan få god omsorg fra begge sine foreldre.

Hvordan skal denne politikken balanseres med at barn nå skal kunne skapes i laboratorium?

En politisk beslutning som dette vil bidra til å gi barn ulike rettigheter som avhenger av måten de er skapt på. Og hvilket signal sender en slik beslutning til fedre og menn generelt? At de ikke er viktige lenger, og at det ikke lenger er behov for at fedre tar del i sine barns oppvekst? Hva skjer hvis flere og flere kvinner vil velge å få barn alene? Hvilken betydning vil det ha for barna, og for menns helse generelt?

Leder av Høyres Kvinnenettverk, Tina Bru, uttalte i Dagsnytt 18, at det ikke finnes forskning som viser at barn tar skade av å vokse opp med en forelder. Det sa Tina Bru, til tross for at forskning viser at barn som av andre grunner mangler biologiske foreldre i livet sitt, som for eksempel å vokse opp med én forelder etter skilsmisse, eller ved adopsjon, sliter mer psykisk, sammenlignet med barn som vokser opp med sine biologiske foreldre. Leder av Bioteknologirådet, Kristin Halvorsen, mener det er galt å lage systemer hvor enslige skal få barn, og argumenterer med at vi må legge barns sårbarhet til grunn.

Betydningen av å kjenne sine biologiske foreldre har vært et tema som har vært behandlet med harelabb i de politiske diskusjonene. Donorbarn i dag, må vente til de fyller 18 år med å få vite identiteten til sine fedre. Dette til tross for at forskning har vist at jo tidligere de blir kjent med faktum, desto bedre takler de å forholde seg til sitt eget opphav, og bedre blir relasjonen til familien som oppfostret dem.

En annen side av assistert befruktning som så langt ikke har vært et tema i den politiske debatten er det økte omfanget av misdannelser og andre negative helseutfordringer som ulike former for assistert befruktning gir. En stor metastudie publisert i 2017, viste at eggcelledonasjon gir en dobling i frekvensen av defekter ved fødselen og negative helseeffekter som kan gjøre seg gjeldende senere i livet. I tillegg kommer ukjente maternale og epigenetiske effekter som først vil komme til uttrykk hos barnebarnsgenerasjonen til de mødrene som tok i bruk assistert befruktning. Dette er påvist i labforsøk med forsøksdyr. Politikerne er altså villige til å gjøre reproduksjon til et eksperiment med menneskebarn. En undersøkelse blant svenske helsearbeidere viste at flertallet av de spurte mente at det er knyttet bekymring til helsen hos barn skapt gjennom assistert befruktning. Våre politikere vil altså tvinge igjennom flere defekter enn det som naturen er villig til å gi oss, til tross for at helsearbeidere har advart om negative helseeffekter. Dette, for at voksne skal få muligheten til å bli foreldre.

Barn skapt med assistert befruktning vil ha økt risiko for negative helseeffekter, og får dermed en forutsett redusert rett til god helse, sammenlignet med barn skapt på naturlig måte.

Frp uttalte at assistert befruktning ikke nødvendigvis trenger å subsidieres av skattebetalernes penger. Men hva mener Frp om det økte behovet for helsetjenester som vil komme i kjølvannet av at barna er født? Skal deres helsekostnader dekkes av skattebetalernes penger?

Abid Raja advarte fra talerstolen på Venstres landsmøte om at hensynet til barna ikke var grundig nok debattert, og at det må tas i betraktning i det videre arbeidet. Kristelig folkeparti vil ikke tillate eggcelledonasjon og assistert befruktning for enslige kvinner. Kilder i KrF har uttrykt at de vil ta kampen mot de andre regjeringspartiene. Her er det rom for en omkamp for barnas rett til de beste forutsetninger til et godt liv, og barnets beste.

Camilla Fossum Pettersen

Biolog og forfatter