Annonse
00:00 - 27. april 2018

Tvedts polariserende elendighet

Annonse

Mange vil undre seg over at Terje Tvedt kaller sitt tilsvar 20. april 2018 til en anmeldelse av hans bok Det internasjonale gjennombruddet («Hva er alternativet», Morgenbladet, 3. november 2017) for «Polariseringens elendighet». Tvedts artikler og bøker er kjent for, og har høstet mye berettiget anerkjennelse for, å polarisere diskusjoner som er blitt så altfor koselige og selvbekreftende for dem som deltar.

Tvedts karakteristikker av anmeldelsen er at den er «bare autoritær», står for en «primitiv reduksjonisme», samt at den bryter med «grunnleggende regler for en balansert, sannhetssøkende vurdering om en fagboks innhold». Anmeldelsen tilskrev ifølge Tvedt boken «en rasistisk og kultursjåvinistisk grunnholdning», anmeldelsen var ikke blant «Morgenbladets stolteste øyeblikk», anmeldelsen «illustrerer og avslører en intellektuell vane hvor hverken realiteten eller rasjonaliteten setter grenser for utstøtingens og fordømmelsens praksis», holdningen i anmeldelsen var at «de som i egne øyne besitter både den rette moralen og den sanne innsikten i historiens utvikling, mener de er i sin fulle rett når de søker å ekskludere fra debatten argumenter og personer som bryter med deres virkelighetsforståelse» og endelig at anmeldelsen var en «klokkeklar oppfordring om å stenge meg [Tvedt] ute fra bokstavelig talt en hvilken som helst anstendig sammenheng».

Kan det være fordi en anmeldelse i Morgenbladet likevel har større vekt og prestisje enn en politikeruttalelse?

Tvedt og jeg kan vel enes om at hvis dette siste var hensikten med anmeldelsen, har den feilet totalt. Det er også rart å lese en artikkel som slutter seg til Habermas’ ideal om en rasjonell offentlig samtale basert på argumenter, samtidig så å si utelukkende består av karakteristikker. Tvedt nevner at en rekke personer, blant annet Jonas Gahr Støre, Torbjørn Røe Isaksen, Bård Vegar Solhjell, Gunnar M. Sørbø, Ola Borten Moe, Grete Brochmann, Paul Knudsen, har «reist en rekke innvendinger mot boken, som er interessante og som kan og bør diskuteres». Hvorfor velger Tvedt da å bruke tid og krefter på en nesten halvt år gammel anmeldelse uten kvaliteter? Kan det være fordi en anmeldelse i Morgenbladet likevel har større vekt og prestisje enn en politikeruttalelse og mer eller mindre uforpliktende synsing?

Jeg skal ikke gjenta min vurdering av bokens sterke og svake sider her. Ikke bare fordi jeg er part i saken, men i trygg forvissning om at de som leser Det internasjonale gjennombruddet og anmeldelsen, er i stand til å gjøre seg opp en mening uten hjelp fra meg om Tvedts karakteristikker er treffende eller ikke.

Espen Søbye

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.