Annonse
00:00 - 13. april 2018

Kronprinsen befaler

Bak det saudiske glansbildet av økonomiske og sosiale reformer skjer en farlig maktkonsentrasjon i én ung manns hender.

Storebror: Kronprins Mohammed bin Salman våket over innbyggerne i Riyadh, da Morgenbladet besøkte kongedømmet Saudi-Arabia i mars. Reportasjefoto: Christian Belgaux
Annonse

Under tittelen «Kronprinsens revolusjon» tar Tove Gravdal Morgenbladets lesere med til en saudisk hovedstad i endring. Over syv sider formidler hun på forbilledlig vis den euforiske stemningen som oppstår når man slipper inn luft i et system som har vært mer eller mindre kvalt i rigide regler om rett og galt. 

Det hun får tak i, er den naturlige gleden over at det endelig blir tillatt å more seg, at kvinner får lov å kle seg i farger og bevege seg mer fritt enn før. Kort sagt, at det er tent et lite fremtidshåp hos den saudiske ungdommen som lider under vanvittig strenge sosiale normer og en skyhøy arbeidsledighet.

Det hun ikke makter å fange opp – av naturlige grunner – er den velbegrunnede frykten hos enhver saudier for å stille kritiske spørsmål ved enevoldsherskerens uinnskrenkede maktutøvelse, mangelen på ytringsfrihet og medbestemmelse, forfølgelsen av de virkelige reformtilhengerne i landet og henrettelsene av sjia-ungdommer som under den arabiske våren dristet seg til å kreve respekt for sine rettigheter. 

I 2017 ble det gjennomført 146 henrettelser i Saudi-Arabia, majoriteten av dem ved halshugging. Saudi-Arabia plasseres dermed trygt som et av de landene i verden som henretter flest, i godt selskap med Kina og Iran.

Kronprins Mohammed bin Salman er i disse dager på signingsferd i Vesten for å kjøpe våpen og lokke til seg investorer. Han trenger utenlandske investorer og nye arbeidsplasser for å redde den saudiske økonomien og berge den makten han har samlet i egne hender. Verden må se et Saudi-Arabia i rask og positiv endring. Det imaget bygger han ved hjelp av rundhåndet betaling for vestlige PR-råd og rå maktutøvelse for å kvitte seg med kritiske saudiere og potensielle utfordrere innad i kongehuset.

Mot slutten av reportasjen stiller Gravdal selv spørsmålet om Morgenbladet er en del av regien til kronprinsen. «Er Morgenbladet et av de utvalgte mediene med innvilget visum som skal melde hjem til Norge at Saudi-Arabia tar kvantesprang inn i den nye tid og har sluttet å undertrykke sine kvinner og å fremme reaksjonær islam?» Gravdal lar spørsmålet henge i lufta. Hun burde heller ha klargjort reportasjens rammevilkår: Det er en alvorlig fare for å fungere som en del av et regimes PR-strategi når man rapporterer fra gata i et land der det defineres som en terrorhandling å stille kongen eller kronprinsen i et dårlig lys. Den bestemmelsen fikk kronprinsen på plass i den saudiske terrorloven i november 2017. Gjør man journalistikk på slike vilkår, må leseren advares.

Senest i januar 2018 ble menneskerettighetsforkjemperne Mohammad al-Otaibi og Abdullah al-Attawi de første til å bli dømt i spesialdomstolen som behandler terrorsaker etter at Mohammed bin Salman kom til makten. De ble dømt til henholdsvis 14 og 7 års fengsel for å ha opprettet en menneskerettighetsorganisasjon, basert på en rekke vage anklager som å «spre kaos og påvirke den offentlige opinionen» og «starte en organisasjon uten autorisasjon».

Ingen av anklagene mot disse aktivistene bør betraktes som forbrytelser, og menneskerettighetsforkjempere bør ikke betraktes som «terrorister». De strenge straffene som blir delt ut til de som tør å si mot myndighetene sender et tydelig signal om at ytringsfrihet ikke er en del av den lovede reformen.

Budskapet i Saudi-Arabia er fortsatt at herskeren bestemmer.

I land etter land går styresettet i autoritær retning. Innflytelsesrike land som Kina, Russland og Tyrkia går foran. Det samme skjer nå i Saudi-Arabia. Bak glansbildet av økonomiske og sosiale reformer skjer en farlig maktkonsentrasjon i én ung manns hender. Med noen av Midtøstens største militære muskler og en hodeløst aggressiv utenrikspolitikk kan Mohammed bin Salman komme til å sette sitt farlige preg på en urolig region i en mannsalder. 

I innenrikspolitikken har han kvittet seg med kongehusets tradisjonelle konsensuspolitikk. Kronprinsen vil utøve makten i form av dekreter, han vil ikke gjennomføre sivile eller politiske reformer. Befolkningen skal ikke få medbestemmelse, men mer sirkus, mer bevegelsesfrihet og muligens også brød.

Da dekretet som opphevet forbudet mot kvinnelig bilkjøring kom, fikk kvinneaktivistene som hadde krevd denne retten advarsler fra kongehuset: «Hvis dere gir uttrykk for glede over å ha vunnet en seier, risikerer dere å bli arrestert».

Budskapet i Saudi-Arabia er fortsatt at herskeren bestemmer. Han kan gi deg rettigheter hvis det gagner hans mål om å beholde makten. Men det skal fortsatt være farlig å kreve sin rett.

Ina Tin

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Ideer

«Det er ikke viktig om dybdelæring er gammel eller ny vin. Kanskje holder det å enes om at vinen er god?»