Annonse
00:00 - 17. mars 2018

Mer fagfordypning, mindre ex. phil.

Ex. phil kan bidra til å senke det faglige nivået på kandidatene som uteksamineres.

Annonse

I et innlegg om ex. phil. i Morgenbladet 9. mars skriver Jonas Jakobsen at den kritiske sans er viktig for akademisk og demokratisk dannelse. Så langt er vi enige, men jeg er ikke enig i at ex. phil. er nødvendig for å utvikle kritisk sans. Det er viktig å ta innover seg at mange hverken har eller ønsker å ta en akademisk utdanning, og at heller ikke alle trenger å gjøre det. Jeg blir litt i tvil: Mener egentlig Jakobsen at folk uten høyere utdanning ikke er skikket til å delta i demokratiet?

I så fall avskriver han nesten 70 prosent av den norske befolkningen. Det hele fremstår dessverre som usmakelig akademisk snobberi, og jeg er dypt uenig.

Jakobsen argumenterer for at universitetenes oppgave er å ha ansvar for visse aspekter av allmenndannelsen. Dette ser jeg mer på som et sykdomstegn for vårt skolevesen. Dersom man ikke har fått en god allmenndannelse fra ungdomsskole og videregående er det heller her man burde sette inn tiltak.

Nito Studentene er bekymret for at stadig mer puttes inn i studiene uten at noe tas ut.

I ingeniørutdanningene legger dette ytterligere press på allerede stramme tidsrammer gitt av den nasjonale rammeplanen. Dersom institusjonene innfører ex. phil. uten å nedjustere antall teknologiske emner i studieprogrammene, vil dette medføre mindre tid til dybdelæring. Det kan bidra til å senke det teknologifaglige nivået på kandidatene som uteksamineres.

Flere obligatoriske ikke-tekniske emner bidrar til en uthuling av studiets faglige profil. Vi anerkjenner at breddekompetanse og tverrfaglighet er viktig for innovasjon og nyskapning i arbeidslivet, men mener ex. phil. er feil tiltak.

Utdanningsinstitusjonene bør heller legge opp til at studentene skal kunne ta ekstra emner utenfor oppsatt studieplan. Dette kan gi verdifull innsikt i andre fagområder og bidra til økt grad av tverrfaglig forståelse, uten at det uthuler studienes faglige profil. Samtidig vil muligheten til å ta ekstra emner – også innen andre ingeniørfag – gi en bredere faglig forståelse og dermed bedre kandidater til arbeidslivet.

Hvis jeg ser bort fra Jakobsens avsnitt om at ex. phil. skal bøte på absolutt alle utfordringene dagens ungdom står ovenfor, er det spesielt én ting til jeg legger merke til: gode etiske dilemmaer. Vi har tatt til orde for at man bør se på muligheten for å integrere problemstillinger knyttet til etikk og bærekraft som en naturlig del av alle de tekniske fagene i ingeniør- og teknologiutdanningene. Vi tror det vil gjøre det lettere å se koblingen til egen profesjon, uten at det tar for stor plass i utdanningsløpet. I arbeidslivet er etisk refleksjon og hensyn til bærekraft blitt en naturlig del av alle ledd i en arbeidsprosess. Da er det egentlig litt rart at det undervises isolert ved universitetene.

 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvererklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.