Annonse
00:00 - 02. mars 2018

«Det store vi» – vår mulighet!

Frp snakker om «vi» som noe ekskluderende for dem som kommer med andre erfaringer. Vi vektlegger det som knytter oss sammen. 

Morgenbladet 23. februar
Annonse

Hvor ble det av «det store vi», spør Maria Berg Reinertsen i Morgenbladet sist uke. Hun trekker en linje fra mine innlegg om innvandring og integrering for et lite tiår siden frem til noen utsagn fra dagens debatt, og savner at de store spørsmålene stilles.

Jeg sier takk til Reinertsen. Spørsmålet om hva vi vil med «vi», er spennende. Ikke bare for å utforme integreringspolitikken, men også for hvordan vi skal utvikle oss som samfunn. Kort sagt: hvilke verdier og interesser som binder oss sammen så vi kan løse oppgaver sammen, eller om vi skal splitte opp, privatisere og praktisere mer hver for oss enn sammen.

Mine innlegg i 2008 var direkte inspirert av tenkningen til den amerikanske statsviteren Robert Putnam. Han er en pioner innen forskningen på fenomenet sosial kapital. Han viser viktigheten av sosiale nettverk som grunnlaget for tillit og sterke fellesskap i et samfunn. Det er bred enighet blant forskerne om at de nordiske landene med sin homogene befolkning har en sterk sosial kapital. Det er med på å forklare mye av det som er bra med samfunnene våre, som at vi har god helse, lever lenge, er produktive og innovative.

Putnam omtaler det fine samspillet mellom høy tillit, små forskjeller og stor omstillingsevne. De tre forholdene er gjensidig avhengige. Svekkes én dimensjon, rammes de to andre. Om ulikhetene øker, går det utover tilliten og omstillingsevnen. Hvordan vil da de nordiske landene erfare økt mangfold fra sterk innvandring, som kan øke ulikhetene?

Putnams innspill var å utvikle en utvidet forståelse av hva det vil si å være «et vi». Landene vil trenge et «nytt vi», kall det gjerne et «større vi», et romsligere fellesskap som også inviterer inn erfaringer og referanser fra folk som har kommet utenfra. En opplevelse av å tilhøre et «vi» kan befeste og utvikle sosiale nettverk, felles referanser og hindre utviklingen av parallellsamfunn.

Dette er avgjørende. Ethvert menneske som opplever seg på utsiden av et «vi», er utsatt. Aller hardest rammer den som faller ut av den nærmeste flokken, familien. Men et samfunn, ditt lokale miljø, arbeidsplass eller nasjon trenger også opplevelsen av at «vi» inkluderer, at det har en mening som kan motivere til handling og forplikte deg til solidaritet.

Integreringsutvalget som jeg ledet i Arbeiderpartiet i 2011, la stor vekt på dette. Vi var opptatt av at verdien av tillit og gjensidighet forpliktet både dem som har bodd her lenge og dem som kommer til. Vi som har våre røtter i Norge, må åpne opp for at det kommer nye erfaringer og livssyn til landet. Vi må være åpne for at deler av det nye utenfra vil bli en del av det vi heretter forstår som det norske. Det norske har aldri stått stille. De som kommer til landet, må på sin side innrette seg på å leve etter regler og verdier som er formet i vår kultur gjennom generasjoner. Integrering går følgelig begge veier, og krever noe av begge sider.

Vi formulerte det på denne måten: I Norge er det noen nøkkelverdier som er utviklet gjennom en lang historie, og som gjelder alle: rettsstaten, demokratiet, menneskerettigheter, likestilling og likeverd. Dette er verdier du ikke kan velge deg bort fra. Du kan ikke si at «i min religion gjelder egne lover som trumfer Norges lover». Eller at «i min kultur er omskjæring lov», når det er forbudt i Norge. Det siste må gjelde. Men så, utover denne bunnplanken vi alle står på, kan folk leve sine egne liv, tro på sin Gud, spise sin mat, velge sine klær. Vi kan berike oss av dette mangfoldet. Det er en mulighet for Norge. Samtidig er det et ansvar forankret i solidaritet og humanisme at vi gir beskyttelse til mennesker på flukt fra krig og forfølgelse i tråd med internasjonale konvensjoner.

Integrering går følgelig begge veier, og krever noe av begge sider.

Dette er kjernen i Arbeiderpartiets politikk. Nå som da mener vi at vi skal ha kontroll med innvandringen. Opplever folk at det ikke er kontroll ved grensene, så går viljen til integrering ned. Om vi har kontroll, viser nordmenns stor vilje til å ta godt imot folk utenfra. Vi stiller opp, og vi stiller krav. Det er en forlengelse av arbeiderbevegelsens kjerneverdi «gjør din plikt, krev din rett». I den rekkefølgen.

Det er snart 10 år siden vår siste gjennomgang av migrasjonspolitikken. Masud Gharahkhani fra Drammen leder utvalget som skal vurdere behov for endringer. Verdigrunnlaget ligger fast. Utvalget skal også stille de krevende spørsmålene – som situasjonen for asylretten i Europa etter masseinnvandringen i 2015, eller hvordan Norge best kan bistå FN i å ta imot kvoteflyktninger, mennesker som sitter fast i leirer uten noen returmuligheter i det hele tatt.

Så må vi også stille spørsmål ved vår egen integreringspolitikk. Det har vi gjort ved å satse mer på norskopplæring, kvalifisering og raskere vei inn i arbeid, ikke langs lavlønnssporet, men kunnskapssporet.

Vi tar også på alvor det «skamløse jenter og gutter» har delt med oss om erfaringer med sosial kontroll og kuet frihet i strid med både menneskerettigheter og rettsprinsipper i Norge. I Stortinget har vi fremmet forslag om forbud mot søskenbarnekteskap som både har uheldige helsekonsekvenser og også medvirker til tvangsekteskap og økt familieinnvandring. Det forslaget var blant de 99 som vi åpnet for å vurdere i 2011. Da var Venstre og Abid Raja skuffet og insisterte på at forbudet måtte komme umiddelbart. Nå har vi nok kunnskap om helse-konsekvensene til at vi fremmer forslag. Men nå vet ikke Raja lenger hva Venstre skal mene.

Hovedlinjene i innvandrings- og integreringspolitikken er forankret i brede forlik i Stortinget. Det betyr ikke at Frp-statsråden snakker på vegne av oss alle i mange av sine utspill. Frp snakker om «vi» som noe ekskluderende for dem som kommer med andre erfaringer. Noe som skal tydeliggjøre dem som faller utenfor. Vi vektlegger det som knytter oss sammen. Som blant annet at utviklingen av et «større vi» er et gode for et lite land som Norge, for vårt mangfold, kreativitet og skaperevne.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.