Kjell Roland, direktøren i Norfund, mener at NGO-kritikk fra blant annet Framtiden i våre hender er årsak til at norske næringslivsaktører ikke tør satse på Afrika. Istedenfor å se på kritikk som en mulighet til å bli bedre, mer åpne og mer moderne, mener Norfunds leder at dette er næringslivsfiendtlig aktivitet som skremmer bort investorer.
Vi vil heller snu på argumentasjonen: Kanskje denne fiendtlige holdningen til kritikk er en del av problemet og en årsak til at norsk næringsliv ikke vil engasjere seg? Er det mulig at Norfunds egen måte å reagere på kritikk er blitt en alvorlig brems for at Norfund-prosjektene har kunnet bli bedre, og vise at det er mulig å involvere seg i utviklingsland på en seriøs måte som både tåler offentlighetens lys og kritisk gjennomgang?
Framtiden i våre hender har i mange år satt kritisk søkelys på norsk næringsliv i utviklingsland og norske bankers investeringer. Hva ville ha skjedd dersom fondsforvaltere hadde lukket seg og reagert utelukkende med raseri da vi begynte å påpeke Oljefondets uetiske investeringer, eller avslørte hva Storebrands såkalte miljøfond inneholdt?
Kanskje reagerte de like negativt som Roland, men de så virkeligheten i øynene. De forbedret seg. Både Oljefondet og Storebrand hylles i dag internasjonalt for å gå foran i arbeidet for en mer bærekraftig finansbransje. Dersom de hadde reagert på samme måte som Norfund, kunne de endt opp på stedet hvil. Kanskje ville de brukt energien på å bekjempe de samme kreftene som har bidratt til fremgang. I dag opplever vi at flere bedrifter og investorer ser bærekraft og ansvarlighet som en mulighet, og løfter det frem i sin virksomhet. Det er svært gledelig. Samtidig hadde det neppe skjedd uten at kritisk sivilsamfunn hadde påpekt det negative.
I artikkelen «Røff guide til Afrika» i Morgenbladet 12. januar uttaler Roland at det finnes en liten håndfull NGO-er som har som eneste oppgave å dyrke problemene. Det kan være. Vi mener det er helt nødvendig at noen er kritiske, at noen passer på. Samtidig er det langt ifra det eneste vi gjør. Vi heier også frem de beste, og viser mulighetene som ligger i å drive mer bærekraftig. Etisk Bankguide, som vi lanserte sammen med Forbrukerrådet i 2016, er et eksempel på dette. Her rangerer vi banker etter etikk og bærekraft, med formål om å løfte frem de beste i klassen. I 2017 hadde alle bankene forbedret seg fra året før.
Vi heier også frem de beste, og viser mulighetene som ligger i å drive mer bærekraftig.
Norfund er blitt kritisert i 20 år, av flere organisasjoner. Blant annet for manglende fokus på korrupsjon og på arbeidernes rettigheter i selskapene de investerer i. Kritikken har vært viktig og riktig. Men formålet med kritikken har aldri vært å sverte noen. Vi ønsker å gjøre virksomheten til Norfund bedre og mer ansvarlig.
Roland, som har vært administrerende direktør i Norfund siden 2006, hevder at den norske offentlige samtalen om bistand er forvrengt. Han mener at kravet om rapportering på gode formål hindrer fremgang. Dette stemmer ikke med vårt inntrykk, ei heller med virkeligheten. Fersk forskning viser at selskaper som scorer høyt på ansvarlighet, også kjent som ESG, har større økonomisk avkastning og lavere risiko.
Jeg tror Norfunds investeringer har ført til økonomisk vekst og sysselsetting i flere u-land. Men alle kan bli bedre. Vi kan bare spørre oss hvor Norfund ville vært i dag dersom de hadde turt å gå inn i kritikken, og brukt den til å forbedre sine prosjekter. Kanskje ville de faktisk klart å vise norsk næringsliv at det er mulig å investere i utviklingsland på en måte som bidrar til utvikling og en bærekraftig fremtid.