Annonse
16:05 - 25. januar 2018

Crispr-behandling og immunitet: Bråstopp eller nye muligheter?

Annonse

Crispr er noe av det største som har skjedd innen bioteknologi noensinne, og har dominert det vitenskapelige nyhetsbildet siden teknologien ble utviklet for seks år siden. Det var derfor ikke overraskende at man knapt hadde rukket å summe seg etter nyttårsfeiringen, før 2018’s første store Crispr-overskrift spredte seg som ild i tørt gress.

Denne gangen var det dårlig nytt. Faktisk helt katastrofalt kan det virke som, om man skal tro for eksempel Videnskap.dks tittel: «Immunforsvaret kan knuse verdens store genteknologiske håp». Investorene trodde i hvert fall det, for Crispr-aksjene har stupt over 10 prosent etter de pessimistiske nyhetsoverskriftene.

Nyheten stammer fra en studie som er lagt ut på BioRxiv. Dette er en såkalt preprint-database, der artikler kan publiseres før de trykkes i et tidsskrift uten at de har vært gjennom fagfellevurdering. En forskergruppe fra Stanford University i USA har funnet ut at de fleste av oss kan være immune mot Cas9, enzymet som kutter DNA når Crispr brukes til å lage genetiske endringer. Årsaken er at Cas9 stammer fra bakterier som kan leve i og infisere mennesker, som Stafylokokker og Streptokokker. Når immunforsvaret vårt eksponeres for fremmede molekyler og organismer, lærer det seg å gjenkjenne dem og aktivere en immunrespons for å eliminere dem. Denne reaksjonen kan potensielt stikke kjepper i hjulene for sykdomsbehandling med Crispr/Cas9, enten fordi behandlingen ikke vil virke, eller fordi man kan få bivirkninger ved at immunforsvaret blir overaktivert.

2018 skulle bli året da Crispr-teknologien for alvor skulle vise hva den var god for i sykdomsbehandling. Blant annet er de første kliniske studiene i både USA og Europa planlagt å starte opp i løpet av våren. Er håpet virkelig knust, slik det er blitt antydet i medias overskrifter? Mye tilsier at det ikke er tilfellet.

Mange av første forsøkene med sykdomsbehandling med Crispr vil ikke påvirkes nevneverdig av funnene i artikkelen. Europas første kliniske studie tar sikte på å behandle en genetisk blodsykdom ved å hente blodcellene ut av kroppen, og endre dem i laboratoriet før de gis tilbake til pasienten. Da vil ikke pasientens immunforsvar kunne reagere på Crispr-molekylene. Samme prinsipp gjelder for mange av kreftbehandlingene som utvikles. I USA er det antagelig genetiske øyesykdommer som først blir forsøkt behandlet med Crispr. Øyet holdes adskilt fra immunforsvaret. Det er derfor å forvente at heller ikke denne behandlingen med Crispr vil skape problematiske immunreaksjoner.

Ved behandling inni en menneskekropp er imidlertid immunitet og bivirkninger viktige aspekter å undersøke og ta hensyn til når man skal bruke Crispr til å behandle sykdom. Men det finnes flere mulige løsninger på problemet.

Er håpet virkelig knust, slik det er blitt antydet i medias overskrifter?

For det første kan man i stor grad teste hvilke pasienter problemet vil gjelde. Dersom tallene fra artikkelen stemmer, vil omtrent 35 prosent av oss ikke være immune mot Cas9, og derfor ikke være utsatt. I tillegg er det håp om at Cas9 kan endres, slik at enzymet blir «usynlig» for immunforsvaret. En annen mulighet er å gjøre tilpasninger, slik at enzymet ikke varer lenge nok inne i kroppen til at det rekker å utløse en immunreaksjon.

Det største potensialet ligger likevel i den raske utviklingen av en rekke andre Crispr-enzymer fra andre bakterier som ikke finnes naturlig i mennesker, og som vi derfor ikke har immunitet mot. Disse vil etter hvert kunne erstatte Cas9.

Ut over året er det derfor stor sannsynlighet for at de negative oppslagene ved starten av 2018, vil bli erstattet med godt nytt fra Crispr-fronten.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Ideer

«Tanken om humanisten som forvalteren av det som er mykt, dypt og høyverdig, var alltid diskutabel.»