Tall som teller

Norges forskningsråds indikatorrapport for det norske forsknings- og innovasjonssystemet forventes å ha stor innflytelse på norsk politikk. Rapporten, som nylig ble lagt frem, presenterer en samling statistikk og analyser av sektoren. Dessverre er den basert på et indikatorbatteri som er overmodent for modernisering. De som leser rapporten, må vite at den bare viser en liten del av et større bilde.

Vi reagerer på at universitetenes samfunnsbidrag defineres så snevert. Rapporten ser her i hovedsak på registrerte patenter og forretningsideer. Utdanning av studenter er det aller viktigste bidraget vi gir til samfunnet. Men det er praktisk talt usynlig i rapporten når resultat, effekter og kunnskapsdeling måles, men telles under rubrikken «menneskelige ressurser til FoU».

Under overskriften «Kunnskapsdeling og samarbeid» fremheves statistikk for samarbeid mellom universitetene og næringslivet. Samarbeid og kunnskapsutveksling med offentlig sektor og forvaltning er ikke omtalt. Som universitet skal vi naturligvis levere på begge områder, men det er problematisk at en så stor del av samfunnsbidraget ikke synliggjøres. Akademias bidrag til forvaltning og politikkutforming er vesentlig og må sies å ha stor betydning og relevans for samfunnsutviklingen.

Dette er to isolerte eksempler. Vår konklusjon er at indikatorrapporten må moderniseres og oppdateres. Indikatorer og statistiske kategorier som var relevante for 20 år siden, er ikke nødvendigvis relevante i dag. I verste fall er de mer tilslørende og misvisende enn klargjørende.

Man kan jo lure på hva som er formålet med rapporten. Hvis den er ment å fange opp utviklingstrekk i det norske forsknings- innovasjonssystemet, må den i alle fall dekke et bredere spektrum av fagfelt, resultater og samfunnseffekter.

Det må være like viktig å bidra til å lage kunnskapsgrunnlaget for en viktig politisk beslutning eller utvikling av nytt lovverk, som å samarbeide med en privat bedrift eller registrere et patent. Men slik indikatorrapporten er skrudd sammen, blir ikke akademias bidrag til det førstnevnte anerkjent som et samfunnsbidrag. Dersom forskningssamarbeid med næringslivet og patentregistrering er det eneste som teller, uthules universitetenes rolle. Det ville være et problem for landet vårt.