Annonse

Annonse

00:00 - 10. november 2017

Liberalismen er fortsatt en frigjørende kraft

Kritikerne undervurderer liberalismens potensial for solidaritet, skriver Aksel Braanen Sterri.

Enkeltmennesket i sentrum: Kan liberalistiske løsninger gi et likere og friere samfunn? Eventyreren Tom Morgan fra Bristol ga seg nylig ut på en luftig ballongferd over Sør-Afrika, inspirert av fantasi, frihetssøken og livslange drømmer i Pixar-filmen Se opp. Foto: The Mega Agency / NTB Scanpix

Liberalismens appell kommer av at den setter enkeltmenneskets frihet og velferd i sentrum. Idealet er at alle borgere skal behandles med lik verdighet og respekt, noe som blant annet innebærer at hver og en bør ha frihet til å styre sitt eget liv som de selv vil, så lenge det er forenlig med andres frihet til å gjøre det samme. Likevel har liberalismen møtt mye kritikk.

Med høyrepopulismens fremvekst, Donald Trumps presidentskap og brexit har mange spådd at liberalismens epoke er over. Sist ut er fire norske venstreradikalere. Oscar Dybedahl, Sigurd Hverven, Ola Innset og Mimir Kristjansson, som er redaktører for antologien Ingen mennesker er født frie, dømmer liberalismen nord og ned.

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor de fire er bekymret. Til tross for at vi som kollektiv blir stadig rikere, sliter vi med å finansiere velferdsordningene og forhindre økende ulikheter. Det går utover de mest ressurssvake blant oss. I tillegg ser en stor andel av oss ut til å knekke under presset. Medikamentbruk og psykiske helseproblemer rammer en faretruende høy andel av de unge, så vel som en betydelig andel av den voksne befolkningen. I mange land har en stor andel av folket gitt opp de etablerte politiske partiene. En plausibel forklaring er at de ikke lenger føler at politikerne jobber for dem. Uansett hvem de stemmer på, så føres omtrent den samme politikken.

Annonse