Etter at Playboy-guden Hugh Hefner døde, er han både blitt hyllet og fordømt. På ny debatteres den pornografiske kulturen han inkarnerte, en kultur som aldri har vært mer levende – den er i praksis allestedsnærværende. På den ene siden står feminister, som kaller pornoindustrien for et patriarkalsk «imperium av kvinnehat» (Feministisk Initiativ i Morgenbladet). På den andre siden står en forunderlig forening av kulturradikalere og liberalister, som kaller pornokritikk for «virkelighetsfjern, åndslammende skrekkpropaganda som har gått på autorepeat siden syttitallets pornobål» (Kjetil Rolness i Dagbladet).
Så å si alle kulturer skildrer det erotiske; det er en naturlig del av det menneskelige uttrykket. Betegnelsen «pornografisk kultur» handler ikke om erotiske skildringer i sin alminnelighet. Det handler om å kommersialisere og massekonsumere dem, enten det er undertøysreklamer på bussen, sexscener over fredagstacoen eller hardere sjanger pornografi, der spesielt kvinner blir spyttet på eller får sprutet sæd i ansiktet. Pornografi er bare én manifestasjon av den pornografiske kulturen, men muligens den mest betydningsfulle. Flere norske studier antyder at om lag 90 prosent av befolkningen over 15 år har konsumert pornografi.
Og når 60–70 prosent av norske kvinner har konsumert pornografi (og en fjerdedel av Pornhubs brukere er kvinner), må Feministisk Initiativ ta innover seg at kritikken er anakronistisk. Å hevde at alle disse kvinnene egentlig konsumerer pornografi mot sin vilje, er å tildele dem en voldsom offerrolle.
Men følger det at pornografi er så uproblematisk som Rolness skal ha det til?
Mye pornografi formidler en utydelig forståelse av hva samtykke er.
Harvard-psykolog Deirdre Barrett anser pornografi som en «supranormal stimuli», stimuli som kan føre til avhengighet. Som en rekke andre vanedannende stoffer, frigjør pornografi dopamin i hjernens belønningssystem, som er de nevrale kretsene involvert i motivasjon og nytelse. At pornografi kan virke vanedannende bekreftes i flere studier. I fjor konkluderte for eksempel en Behavioral Sciences-artikkel med at «Internet pornography use may decrease reward sensitivity, leading to increased habituation and tolerance as well as the need for greater stimulation to become sexually aroused.» Mye vil ha mer, eller mer presist: mykere vil ha hardere.
I en studie der tenåringsgutter ble spurt om de tror pornografi har negativ effekt på dem, svarte de færreste ja. Men i 2009 viste Susan Fiske, professor i psykologi ved Princeton, at hjernedelen som analyserer følelser, tanker og intensjoner, delvis deaktiveres når mannen blir vist bilder av undertøyskledde kvinner. Det pågår altså en ukontrollerbar objektivering «allerede» før kvinnene utfører seksuelle handlinger.
I en metastudie fra 2015 konkluderte Tokunaga, Wright og Kraus med: «on the average, individuals who consume pornography more frequently are more likely to hold attitudes [supporting] sexual aggression and engage in actual acts of sexual aggression.» Er det en kausal sammenheng? Ifølge en spørreundersøkelse blant 1500 mannlige respondenter, mente over halvparten at deres pornografiske preferanser er blitt «increasingly extreme or deviant». Spørreundersøkelsen er ikke fagfellevurdert ennå, men lignende resultater ses i andre studier, blant annet hos forskerne Hald, Koss og Malamuth i 2011: «Although the present study showed correlational associations that could, of course, be explained by ‘third variable’ causes, as noted above, these findings are well complemented by many experimental studies, thereby supporting at least some causal connections.» Med utgangspunkt i slike studier mener den amerikanske nevrokirurgen Donald Hilton at sammenhengen er delvis kausal. Han erklærer derfor det gamle pornoparadigmet for motbevist: Pornografi påvirker konsumenten negativt.
Hva da med pornografiens påvirkning på samfunnet? Leder de endrede holdningene til endrede handlinger? Etter å ha gjennomgått litteraturen for en del år siden, konkluderte de nordiske psykologene Nøttestad, Øverland og Hald med at pornografi kan fungere som en katalysator for (spesielt) menn som allerede har relativt høy risiko for å utvise seksuelt aggressiv adferd.
På generelt grunnlag er det naturlig å anta at voldelige holdninger øker sannsynligheten for voldelig handlinger. Men Milton Diamond viser at pornografi også kan virke som et substitutt for seksuelt misbruk: Potensielle misbrukere (her er det først og fremst snakk om menn) forgriper seg mindre fordi de får tilfredsstilt misbruksbegjæret ved pornografi.
Så kan man spekulere: Kan en utstrakt pornografisk kultur påvirke folks holdninger og på den måten skape flere potensielle misbrukere? Dette er kanskje mest aktuelt i sammenhenger der intensjonene fremstår mer uklare, som ved såkalte festvoldtekter. Så mye som 90 prosent av alle pornografiske filmer kan beskrives som aggressive, voldelige eller dominerende, ifølge Ana J. Bridges ved University of Arkansas. Et gjennomgående narrativ er at mannen presser seg på kvinnen, tilsynelatende mot hennes vilje, inntil hun ikke lenger greier å motstå: Hun overgir seg til nytelsen mannen er i ferd med å skjenke henne. Det er vanskelig ikke å se paralleller til festvoldtekter. Alle er enige om at nei er et nei, men hva skjer når store deler av den mannlige befolkningen massekonsumerer et narrativ der ja-et lengter etter forløsning, bare man presser seg forbi nei-et? Mye pornografi formidler en utydelig forståelse av hva samtykke er.
Det er heller ikke utenkelig at pornografi, som kan føre til utilfredshet både med en selv og partneren, bidrar til å øke sannsynligheten for samlivsbrudd. En studie med over 20.000 respondenter viste at pornokonsum er knyttet til høyere risiko for skilsmisse og ulykkelighet i forhold. Sammenhengen trenger ikke være tilfeldig.
Selv om pornodebatten må handle om mer enn bare målbare konsekvenser, danner disse studiene grunnlaget for en mer opplyst debatt. Man kan også tenke seg positive effekter av pornografi, som det nevnte misbrukssubstituttet eller innenfor terapi og undervisning, men da i en annen ramme. Erotiske uttrykk er naturligvis ikke problematisk i seg selv, det er kommersialiseringen og massekonsumet som er problematisk. Det kan forvrenge det erotiske til sin motsetning; noe kaldt, vulgært og ofte bestialsk, og på denne måten forvrenges også noe i menneskene og i samfunnet. Samtidig er det krevende å utforme et godt lovverk. Det er med forståelse for denne kompleksiteten at den pornografiske kulturen må debatteres, ikke ut ifra de unyanserte karikaturene til Feministisk Initiativ og Kjetil Rolness.