I Morgenbladet 2. juni har Bjørn Hofmann og Ketil Slagstad skrevet et essay om ovennevnte tema. De er negative til at helseminister Bent Høie vil innføre NIPT (analyse av fosterets DNA i morens blod) som en ny diagnostisk mulighet for gravide kvinner. Kronikken har et nostalgisk preg over seg, forfatterne ønsker seg åpenbart tilbake til den tid da gravide kvinner bar frem sine barn og tok mot det som kom. I dag kan kvinner, frem til og med 12. svangerskapsuke, forlange å få utført abort. Etter 12. uke kreves det særskilt begrunnelse.
Da ultralydundersøkelse ble innført som diagnostisk metode var det strenge begrensninger på hvilke gravide kvinner som skulle få utført undersøkelsen. Nå får de fleste gjort en slik undersøkelse. Det er min kvalifiserte gjetning at før det er gått fem år vil like mange gravide få utført NIPT.
Metoden vil bli mye rimeligere enn i dag og vil bli utført på både offentlige og private institutter. Og den vil bli brukt som et argument for og imot abort – også før 12. uke. Enhver som tror at kvinner vil finne seg i å bli avskåret fra medisinske fremskritt fordi enkelte mener at det kan få sparsomme uheldige konsekvenser, vil nok bli skuffet – se til historien!
Hofmann og Slagstad har dårlige argumenter mot NIPT som rutineundersøkelse.
Hofmann og Slagstad har dårlige argumenter mot NIPT som rutineundersøkelse:
1. NIPT gir for mye kunnskap om fosteret (!). Vi vanlige mennesker har ansett kunnskap som et gode for å fatte riktige beslutninger, men nei, ikke i dette tilfelle.
2. Hofmann og Slagstad spør: Hvem har rett til å få vite? Spørsmålet er helt utrolig – det er klart at det har den vordende mor. Jeg finner det nødvendig å minne om at enhver pasient har rett til innsyn i sin medisinske journal.
3. Videre spør de: Hvilke tilstander og egenskaper skal vi som samfunn søke etter og la fjerne? Det er da ikke samfunnet som spør og som får ansvar for det fremtidige barnet, det er foreldrene som spør og som får barn – og ansvar.
4. Deres neste spørsmål er om fosteret har rett til en åpen fremtid? Hva åpen fremtid skulle være i denne sammenhengen er uklart, ellers er vi som fostre alle bundet av den arv og det miljø vi er produkter av.
5. Hofmann og Slagstad er særlig opptatt trisomier, og spør hvorfor kvinnenes valgfrihet i dag skal begrenses til å utelukke eller påvise disse. Svaret er: Selvfølgelig ikke, i fremtiden må man ha helhetsdiagnostikk, og jeg vil i den anledning peke på muligheten av å påvise tilstander som kan behandles i fosterlivet – medfødt immunsvikt er et spennende prosjekt!
Sammenfatningsvis er det grunn til å hilse NIPT velkommen. Vi kan med metoden unngå invasive tester med en viss risiko, og oppnå god diagnostisk treffsikker, også før 12 svangerskapsuke.
John Ludvig Larsen er forhenværende sykehuslege.