Annonse
00:00 - 16. juni 2017

Oss og dem, dyrene

Nye innsikter krymper avstanden mellom mennesker og dyr. Hvilke konsekvenser har det for vår behandling av dem?

Utrydningstruet: Disse foreldreløse orangutangungene fraktes til et rehabiliteringssenter på Borneo. I dag lever ville orangutanger kun i regnskogen på øyene Borneo og Sumatra i Indonesia. Og det blir stadig færre av de røde menneskeapene. Foto: Kemal Jufri/The New York Times
Annonse

Det er flere grunner til at spørsmålet om dyrs status, biologisk og moralsk, bør stå på samtidens agenda.

For det første er ville dyrebestander under sterkt press. I løpet av førti år er verdens dyrebestander blitt halvert, ifølge Living Planet Report 2016. Seksti prosent av verdens primatarter er nå truet av utryddelse, og situasjonen er aller mest prekær for våre nærmeste slektninger, som de to sjimpanseartene samt gorilla og orangutang. Det er godt mulig at Homo sapiens direkte eller indirekte sto bak utryddelser av neandertaler-mennesket og andre menneskearter som rakk å sameksistere med oss, og nå risikerer vi å bli enda mer ensomme på den lille grenen av livets tre som representerer primatene.

For det andre tilsier den stadige strømmen av ny kunnskap som krymper avstanden mellom dem og oss, at vi diskuterer dyrevelferd med basis i denne erkjennelsen. Vår behandling av dyr, både tamme og ville, må forankres etisk i kunnskapen vår. Tar vi likheten inn over oss, får utryddelsen av de siste store primatene vi nå er på vei mot, en ekstra dimensjon, nær folkemord.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Civita har ikke utviklet noen «felles ideologisk plattform» rettet mot «unge sjeler og sinn»
Rekorden i antall uføre er et problem
Heideggers søken etter det ekte, er ikke nødvendigvis et utslag av totalitarisme