Annonse
00:00 - 27. januar 2017

Ikke så lett å lure

– Det er litt uheldig, sier forskningsrådsdirektøren om Pål Krafts uttalelser.

Annonse

midt i debatten

Arvid Hallén
Adm. direktør for Forskningsrådet, som blir kritisert for kvantitativ sjåvinisme i et tverrfaglig program, og for å tildele etter politiske, og ikke vitenskapelige, mål.

 

Styreleder for det tverrfaglige forskningsrådsprogrammet Bedre helse, Pål Kraft, får kritikk her i avisen for et intervju hvor han sa at kvalitative studier ikke klarer å henge med i tiden. Har Forskningsrådet en slagside mot kvalitative metoder?

– Nei, det er prosjektets innretning og problemstillinger som må avgjøre hva som er best metode, og det å vurdere metodens egnethet er en vesentlig del av prosjektvurderingen. Samtidig: De siste tiårene har ny teknologi åpnet en ny verden av muligheter for kvantitative metoder, også innenfor sosiale fag.

Kritikerne av Pål Kraft mener han «bør være forsiktig med å utbasunere ensidige og kontroversielle synspunkter om hva som er god og dårlig forskning». Hvordan forholder du deg, som sjef, til slik programledelse?

– Jeg synes at intervjuet han gjorde i seg selv er et fint bidrag i en faglig debatt, det er spissformulert og klart. Men jeg synes nok det er litt uheldig at en programstyreleder går så kraftig ut når programmet står foran en utlysning. Det kan oppfattes som signaler om hvordan søknadene vil behandles, selv om det nok ikke var ment slik.

Det å ha fått avslag mange ganger kan skape en følelse av at det er ikke-faglige hensyn som gjelder.

I en kronikk her i avisa hevder filosofen Einar D. Bøhn at midler til humanister fordeles etter hvor godt de treffer på politiske mål som tverrfaglighet, samfunnsnytte, nettverksbygging og kvinneandel. I stedet for reell vitenskapelig kvalitet. Har han rett?

– Nei, jeg synes han treffer veldig dårlig. Søknadene bedømmes av et panel med meritterte fagfolk før en tilsvarende sterk fagkomite drøfter søknaden og gjør vedtak. Her mener jeg han undervurderer sine kolleger.

Bøhn hevder at disse fagfolkene ikke i praksis har ekspertkunnskap for alle søknader. Hvor kommer den oppfattelsen fra, da?  

Det kan komme ut fra en skuffelse. Det er få som får, det er et veldig trangt nåløye for å få penger gjennom akkurat disse utlysningene, det er relativt liten innvilgelsesprosent. Det å ha fått avslag mange ganger kan jo skape en følelse av at det er ikke-faglige hensyn som gjelder.

Er det at forskere tilpasser søknadene etter utlysningen et problem? 

Det kan godt være at vi kan invitere til at folk forsøker å tilpasse seg utlysningspremissene. I noen tilfeller, er jo det ønsket: at folk faktisk går inn og gjør forskningen sin relevant på områder hvor det er etterspørsel etter kunnskap i samfunnet. Men det lettvinte at man slenger inn et ord her, eller en setning der, da undervurderer man vel den prosessen vi snakker om. Det er vel ikke så lett å lure de fagfolkene som kan disse feltene veldig godt.

Annonse

 

 

Mer fra Ideer