00:00 - 15. juli 2016

Et variert uteliv – til hvilken pris?

Martin Gedde-Dahl skriver i Morgenbladet 8. juli at politiet ikke kan bestemme hvilken musikk vi skal danse til. Han hevder politiet har bidratt til å stenge utesteder fordi de spiller hiphop. Videre antydes det at politiet stenger stedene fordi de tiltrekker seg en «svart kultur».

I 2015 registrerte politiet 95 uønskede hendelser i tilknytning til utestedet Blå. Likevel er det musikkprofilen til Blå som har blitt heftigst debattert. Vi mener debatten om «musikkpolitiet» er et blindspor. Utelivsforskning viser at konsepter og musikkprofiler tiltrekker seg ut ulikt klientell og gir ulike utfordringer. Når Gedde-Dahl hevder at politiet ønsker å stenge steder på bakgrunn av musikkprofil og klientell, overser han at sammenhengen mellom konsept og vold neppe er tilfeldig.

Mesteparten av volden i Oslo sentrum skjer i tilknytning til utesteder. En høy andel av volden knyttes til ruspåvirkning både hos offer og gjerningsperson. Studier av skjenking og vold på utesteder viser at steder med ungt klientell, høy musikk, lite lys og stor tetthet av gjester er mer utsatt. Hvis politiet skal binde opp store ressurser i helgene for å sørge for sikkerheten på utesteder vil dette gå på bekostning av andre samfunnsoppdrag. Selv om det har vært en nedgang i utelivsvold de siste årene, er det fremdeles enkelte utesteder som står for en stor andel av tilfellene.

Debatten om «musikkpolitiet» er et blindspor.

Den «enkle» løsningen er å stenge stedene, noe man har god erfaring med fra tidligere. For fem år siden var Borggården ved Rådhuset et problemområde. To utesteder genererte mye vold og la beslag på store politiressurser. Utestedene ble stengt, og volden i området sank dramatisk. Selv om steder stenges, forsvinner ikke menneskene. Debatten burde derfor handle om hvordan utesteder kan arbeide for å forhindre at problemene oppstår, uten at dette går på bekostning av mangfoldet.

Det er politisk vilje for at Oslo skal ha et attraktivt og variert uteliv. Ingen ønsker at alle utesteder skal være upersonlige sportsbarkjeder eller polerte turistfeller. Blå har definitivt vært et viktig bidrag til Oslos uteliv. Utesteder spiller en viktig rolle i en storby, og kan bidra positivt til nærmiljøet. Vi skal ikke mange år tilbake før Youngstorget var et sted mange unngikk på grunn av kriminalitet. Når Tøyen nå fornyes, spiller utestedene en viktig rolle.

Gedde-Dahl etterlyser en gjennomgang av utelivspolitikken i Oslo. Kommunen gjennomgår alkoholpolitikken hvert fjerde år, senest våren 2016. Det var bred politisk enighet om at kommunen skal vektlegge utestedenes konsept, historikk og politimessige forhold. Politiet skal ikke lage reglene. Politiet skal bidra til et trygt og trivelig uteliv. Det positive er at alle parter ønsker det samme, selv om det er uenighet om veien dit. Hverken politiet, kommunen, gjester eller utestedene ønsker vold.

Alle som er opptatt av kulturlivet i Oslo, ønsker at Blå skal overleve. Da bør voldstallene reduseres. Debatten bør derfor handle om hvordan en skal få til dette, og ikke om hvorvidt politiet skal bestemme hvilken musikk vi skal danse til.

 

Skule Wigenstad og Kristin Buvik er sosiologer ved Folkehelseinstituttet – Avdeling for rusmiddeltiltak.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Les Morgenbladet digitalt i 10 uker for 10 kr. Bli abonnent
Annonse

«Også ytringsfriheten krever at vi foretar etiske vurderinger.»