Martin Gedde-Dahl om stengingen av utesteder

Det har vært en vemodig vår for Oslos bytryner. Flere av byens utesteder har de siste månedene måtte stenge dørene etter å ha mistet skjenkebevillingen – retten til å selge mat og drikke – og dermed inntektsgrunnlaget.

Særlig to varslede nedleggelser har skapt frustrasjon, Fisk & Vilt og Blå. Begge har gjennom mange år vært institusjoner i Oslos uteliv, begge ble brått fratatt bevillingen etter politirapporter om mye bråk i og rundt lokalene. (Blå fikk senere utsatt avgjørelsen og vil muligens overleve likevel.)

Bakteppet for reaksjonene er et stadig mer utbredt inntrykk blant aktører i utelivet, av at politiet forsøker å få økt kontroll over driften – blant annet for å bestemme hva slags musikk de spiller. Mer konkret: hindre at de spiller hiphop, sjangeren som tiltrekker seg mest problematisk klientell og dermed skaper mest arbeid for politiet.

Et uriktig rykte, mener politiet.

– Hvilken musikk de ulike stedene spiller, legger vi oss ikke opp i, sier Lasse Johnsen, leder av utelivsgruppen på Sentrum politistasjon til Natt & Dag, som har fulgt saken i en serie interessante artikler de siste månedene.

Mye tyder på at Johnsen ikke har rett i det. Dokumentene knyttet til stengingene, gir et lite tillitsvekkende innblikk i hvordan politiet og næringsetaten håndterer utelivssaker. De vekker også prinsipielle spørsmål om ­politiets rolle generelt.

I begrunnelsen for stengingen av Fisk & Vilt kommer det frem at næringsetaten i fjor holdt et møte med de ansatte på utestedet, hvor de delte ut en liste med «utfordringer». Der sto det blant annet: «Det er det enkelte skjenkested som har ansvaret for hvem man «inviterer» til fest.»

Blant tingene et utested må vurdere sitt ansvar for er «konsept», «musikkprofil» og «kultur/æreskodeks til gjestene som konseptet appellerer til».

Et utested i Oslo kan altså måtte legge ned dersom politet opplever at konseptet og musikken appellerer til gjester med en med en viss «kultur» – og «æreskodeks».

Listen utdyper også hva slags musikk det dreier seg om: «Vi ser at enkelte konsepter knyttet til hiphop, urban, house o.l., erfaringsmessig skaper uforholdsmessig mye bråk for drivere og for politiet. Politiets tilstedeværelse er en knapphetsressurs. Hvis politiet må bruke uforholdsmessig mye ressurser på et sted/område, må det på et eller annet tidspunkt tas stilling til om det er utilrådelig at stedet/stedene drives videre.»

Musikken blir også trukket frem i politiets høringsuttalelse om Blå: «Blå er av politiet kjent for en musikkprofil som tiltrekker seg problemklientell.»

Politirapporten som førte til stenging av Fisk & Vilt inneholder en rekke eksempler på hendelsene som gjorde stedet «uforholdsmessig» ressurskrevende å håndtere. I disse finnes stort sett ingen beskrivelser av de problematiske gjestene, hverken kultur, æreskodeks eller andre kjennetegn. Unntaket er etnisitet, som er nevnt syv ganger: Én gang er det presisert at en gjest er norsk, en full mann som blir nektet inngang. «Utenlandsk opprinnelse» dukker opp én gang – om en gruppe med «politifiendtelige holdninger» som «skulle ha en mening om hvordan politiet utførte sin jobb, og da i negativ retning». Én gjeng blir beskrevet som albansk. Hele fire ganger er presisert at problemgjester har «somalisk opprinnelse».

Dj Nicolai Eek drev utestedet Ginger, som spilte hiphop – og ble lagt ned i april i år. Til Natt & Dag beskriver han samarbeidet mellom politiet og næringsetaten slik: «Kort fortalt virker det som om det er en heksejakt på steder som spiller hiphop og har flerkulturelt klientell i Oslo.» Etter å ha lest politirapportene, er det ikke vanskelig å mene at Ek og andre som reagerer er inne på noe.

Satt på spissen: Er vi virkelig der at norske myndigheter i 2016 i praksis legger ned bedrifter med en argumentasjon som går ut på at de eksponerer en «svart» kultur som tiltrekker seg kriminalitet? Og hva sier det om Norge som kulturnasjon, at de siste tiårenes kanskje viktigste kulturelle utrykk, ikke lenger får være representert i hovedstadens uteliv, fordi politiet mener den er for strevsom?

Jeg tror ikke de involverte, hverken i næringsetaten eller politiet, er rasister. Men jeg tror dette er et godt eksempel på en problemstilling et forvaltningsorgan som politiet ikke evner å fange opp, at resultatet av å i praksis forby en musikksjanger i utelivet kan være strukturell rasisme – en godt skjult, men likevel reell forskjellsbehandling.

Orden og trygghet er relevante hensyn i utformingen av byen og utelivet, men de er ikke alene. Det finnes andre – som kulturell kvalitet, mangfold og inkludering – som politiet hverken har kompetanse eller sensibilitet til å identifisere og vekte opp mot hverandre.

Diskusjonen berører et grunnleggende premiss for politiets rolle: De skal håndheve reglene, ikke lage dem. Politikere skal tegne linjen i sanden, politiet skal kun sørge for at ingen krysser den. Ingenting i de aktuelle lovene – alkoholloven og serveringsloven – åpner for at politiet kan lage generelle regler om musikkprofil eller hva slags mennesker som kan ferdes på utesteder, men «stedets karakter» kan være relevant i enkeltsaker. Når man ser på hvilke steder som mister skjenkebevilgningen, politiets begrunnelser og hvordan disse aksepteres av næringsetaten, er det likevel ikke rart om utelivet opplever praksisen som mer generell.

Det er ikke første gang Oslo-politiet får kritikk for å forstå sin rolle for vidt. Et annet eksempel er bruken av politiloven § 7 om «håndhevelse av den offentlige ro og orden». En vanlig tolkning blant jurister er at denne gir politiet rett til å gripe inn i akutte enkeltsituasjoner med virkemidler som vurderes fra sak til sak. Likevel har den blitt brukt til å permanent flytte rusmiljøet i Oslo med bøter og bortvisningsvedtak, og som hjemmel for et generelt forbud mot gatemusikanter i sentrum.

Forhåpentligvis vil disse sakene føre til en gjennomgang utelivspolitikken i Oslo. De kunne gjerne også ført til debatt om grensene for politiets rolle. Et eksempel på noe som da vil havne utenfor, er å bestemme hvilken musikk vi skal danse til.

Martin Gedde-Dahl

Journalist og kommentator i ideer- og debattavdelingen.