00:00 - 29. april 2016

Fremad for forretningsuniversitetet

Per Sandbergs etterlysning av en næringsvennlig fiskeriforskning er bare et symptom.

Aksel Tjora skriver om hvordan universitets- og høyskolesektoren opplever at politikere og næringsliv forventer en rett til å komme med bestillinger – som Per Sanbergs ønske om næringsvennlig forskning. Foto: Roar Christiansen/NTB Scanpix

Det pågår en stadig sterkere diskusjon rundt endringer i universitets- og høyskolesektoren i Norge og ellers. Her hjemme er denne trigget av Kunnskapsdepartementets påtrykk for strukturendringer (fusjoner) og andre ledelsesmodeller (fra valgte til ansatte ledere). Ved NTNU er det nå stor vrede blant ansatte og studenter mot toppstyrte endringsforslag som synes helt grunnløse. Et sterkere konkurransepreg og økte former for byråkratisering reduserer de kollegiale modellene. Vi ser fremveksten av en sektor som er tydeligere lederstyrt, og hvor eksterne interesser (fra politikere eller næringsliv) forventer en rett til å bestille det ene eller andre, enten formelt ved styrerepresentasjon eller ved offentlig misnøye, som ved Per Sandbergs etterlysning av en næringsvennlig fiskeriforskning. Endringene i universitetssektoren synes å ha en parallell i fremveksten av moderne industrisamfunn.

Denne endringen var også utgangspunkt for sosiologien som fag, blant annet ved den tyske sosiologen Ferdinand Tönnies, som beskrev to samfunnstyper, Gemeinschaft og Gesellschaft. Arbeidet ble publisert på tysk i 1887, og begrepene etter hvert en del av det generelle tyske vokabularet. Begge begreper kan oversettes med «samfunn», men Gemeinschaft er mer å forstå som et «fellesskap», mens Gesellschaft kan forstås som «selskap» eller «forening».

Annonse

«Vi trenger en statusheving av forfatterrollen i norsk akademia.»