Annonse
00:00 - 04. mars 2016

Det meste av kuas fôr er norsk

Annonse

Morgenbladets leder 19. februar 2016 omhandler bruken av og sammensetningen av kraftfôr. Artikkelen har flere faktafeil og uklarheter som det er greit å oppklare.

1. Surfôr utgjør en stor andel av fôret.

Lederen viser til at mellom fem og ti prosent av kuas fôr hentes fra beite, og at billig kraftfôr gjør det ulønnsomt for bonden å sende dyra på beite. Morgenbladet fremstiller det dermed som om kraftfôr utgjør det resterende (90–95 prosent) av kuas fôrinntak. Men det dyrkes gras på to tredeler av det dyrka arealet i Norge. Det blir høstet og brukt som fôr – også til melkekyr – som høy eller surfôr (silo) og dekker i gjennomsnitt om lag 45 prosent av fôrinntaket til en gjennomsnittlig melkeku. Det er en andel som har holdt seg stabil over mange år.

Det er avgift på soya til dyrefôr.

2. Kraftfôr er mer enn soyabønner.

Morgenbladet skriver at «fôret som norsk fe lever på […] stort sett [er] soyabønner». I 2015 utgjorde soyamel (enten direkte importert eller laget av importerte soyabønner) rundt 10 prosent av alle råvarene i kraftfôret. Som Landbruksdirektoratets statistikk over råvareforbruk til kraftfôr viser, utgjør norske varer over halvparten av råvarene i kraftfôr. Og da er all soya definert som importert vare. Siden gras i form av beite, surfôr eller høy utgjør over halvparten av fôrrasjonen, er andelen norsk i fôret nærmere 80 prosent.

Artikkelen sier videre at soyabønnene norske kuer spiser, er produsert i Amazonas. En samlet norsk kraftfôrbransje, støttet av NHO, signerte i oktober 2015 en erklæring hvor de forplikter seg til kun å kjøpe sertifisert, avskogingsfri soya. Derfor stammer så godt som all norsk import av soyabønner fra delstaten Mato Grosso, blant annet også fordi det i dette området dyrkes soya som ikke er genmodifisert.

3. Det er avgift på soya til dyrefôr.

Morgenbladet skriver at Norge bør begynne med å legge avgift på import av soya til dyrefôr. Det gjøres allerede – alle importerte råvarer til kraftfôr ilegges en avgift. Landbruksdirektoratet fastsetter hver måned tollsats på import av soyamel, og prisutjevningsbeløp på soyamel som er prosessert i Norge på importerte bønner. Hvor store disse avgiftene er, avhenger av prisdifferansen mellom norsk og importert vare. På grunn av høye verdensmarkedspriser på soya, har avgiften vært lik null siden 2012.

Jørn Rolfsen er administrerende direktør Landbruksdirektoratet.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.