Jeg blir opprørt og veldig lei meg når jeg leser innlegget til utenlandsansvarlig i Norsk Folkehjelp, Kathrine Raadim, i Morgenbladet 15. januar. Norsk Folkehjelp har gjort utrolig mye bra, ikke minst for palestinerne, men i Syria er de åpenbart «helt på jordet». Om den holdningen Raadim viser oss i dag – det hatet mot Assad-regimet den viser – hadde blitt uttrykt helt i begynnelsen, ville det ikke vært så rart, da opprørernes propagandanett var svært godt utbygd og gjennomført helt fra begynnelsen.
Men etter fem års krig og med utsikt til en endelig løsning i sikte – Geneve + Wien – virker det helt absurd å komme med slike beskyldninger som hun kommer med. For eksempel: «Opprørere i Syria kan også være brutale (sic!), men selv IS’ omfattende og groteske overgrep mot sivile har et mindre omfang enn overgrepene fra det syriske regimet.»
Og påstanden «I årets første uke ble for eksempel tønnebomber, et lite treffsikkert våpen som gjør omfattende skade, brukt mot 22 ulike sivile mål av syriske regjeringsstyrker som bombet sin egen befolkning.»
Siden støtten deres til opprørerne er så absolutt, kan de ha vært med på å forlenge denne krigen unødvendig?
Ja vel, jeg har ikke kunnskap nok til å si imot det, men selv om det skulle være fakta – hva med alle andre som bombet? USA og Russland, med flere, fra fly, opprørerne med missiler fra bakken? Var det da helt i orden – fordi «Assad bombet sine egne» – et uttrykk som har gått igjen som en farsott blant opprørsstøttende. Er ikke det en vanlig del av en borgerkrig – det dreier seg da uansett om å vinne tilbake okkupert land?
Det ser ut som om «verdenssamfunnet» – med FN, Russland og USA i spissen – nå innser og har jobbet seg fram til en plattform der man også trekker inn opprørsrepresentanter og folk fra regimet til en forsamling som skal prøve å utvikle en endelig fredsprosess. 17. januar kom den gledelige meldingen om at de aller fleste sanksjonene mot Iran skal fjernes. Dette er en del av det samme – en utvikling og vending til det bedre i forholdet mellom landene i Midtøsten – inkludert fred i Syria.
Overfor Norsk Folkehjelp sitter jeg igjen med en ekkel følelse: Siden støtten deres til opprørerne er så absolutt, kan de ha vært med på å forlenge denne krigen unødvendig? Selvsagt ubevisst – men bare tanken på en sånn mulig konsekvens må gjøre at de begynner å tenke litt mer moderat, i alle fall?
Elisabeth Reehorst er forfatter av boken Syria – en personlig fortelling.