00:05 - 31. juli 2020

Kjærlighetstortur

Hos Torborg Nedreaas utgjør kjærligheten en mytisk kraft som er kvinnens skjebne – men ikke mannens. Slik tegnes et pinefullt bilde av kvinners muligheter i Norge på 1950-tallet, skriver Toril Moi.

Skjebnetungt: Torborg Nedreaas' kjærlighetssyn er mørkt, skriver Toril Moi etter å ha lest Av måneskinn gror det ingenting. Her er forfatteren avbildet ved skrivemaskinen i sitt hjem på Nesodden i 1958. Foto: Aage Storløkken / Aktuell / NTB Scanpix

Jeg har arbeidet en stund med det norske 1950-tallet. Tidligere har jeg blant annet tatt for meg bøker av Agnar Mykle og Jens Bjørneboe. Nå vender jeg meg til en kvinnelig forfatter fra 1950-tallet, nemlig Torborg Nedreaas (1906–1987). Prosjektet er stadig det samme: å forstå dette tiåret som formet meg, og å utvikle en historisk og personlig lesemåte.

I dag er Torborg Nedreaas best kjent for Herdis-bøkene: novellesamlingen Trylleglasset (1950) og romanene Musikk fra en blå brønn (1960) og Ved neste nymåne (1971). Men jeg skal ta for meg romanen Av måneskinn gror det ingenting (1947), som er blitt kalt Norges første roman med abort som hovedtema.

I januar i år begynte jeg, som jeg ofte gjør med norske bøker her i USA, med å høre på lydboken i bilen og ute i den amerikanske skogen. Men denne lydboken er noe helt spesielt, for den blir lest av Gørild Mauseth, som bruker sin egen finnmarksdialekt. Mauseth leser slik at lytteren virkelig føler at romanen gir oss den navnløse hovedpersonens sjel. Dette høres kanskje litt sentimentalt ut, men romanens eksplisitte formål er nettopp å vise oss en kvinnes sjel. I rammefortellingen blir kvinnen med en mann hjem. Hun sier: «Du skal få en sjanse. Du kan få velge. Du kan få kroppen min, eller sjelen min. Du kan velge.» Mannen, som helst vil ha begge deler, velger sjelen, altså fortellingen.

Annonse