00:00 - 24. juli 2020

Etterlyser teori, klarhet og struktur

– Vi drukner i empiriens hav og går oss vill i fortellinger om enkeltmennesker, sier Gunnar Aakvaag, som etterlyser sakprosa med teori – helst skrevet av akademikere. – Tullete, sier forfatter Erika Fatland om kritikken.

Åpen favorisering: Professor Gunnar Aakvaag mener at journalister gjerne må bruke teorier og begreper fra for eksempel samfunnsfag når de skriver sine sakprosabøker. – Det er bare at forskerne er bedre. Derfor bør de komme på banen, sier han. Foto: Knut Egil Wang / Moment 

– Slik jeg ser det, har den personifiserte inngangen til sakprosa fortrengt teori og forklaringsmodeller, sier Gunnar Aakvaag.

I sommer har professoren, forfatteren og Morgenbladet-skribenten debattert det han mener er journalistenes inntog i sakprosaen. Aakvaag kaller populære sakprosabøker skrevet av forfattere som Åsne Seierstad, «blottet for teori» om ulike sosiale og psykologiske mekanismer. Man får ingen innsikt i hvilke fenomener som frembrakte 22. juli-terroristen, eller som fikk de to søstrene fra Bærum til å dra til Syria, mener han. Sakprosaen trenger forskningsbasert teori, understreker han. Men:

– Både bøkene som er innkjøpt av bibliotekene, bøkene som vinner Brageprisen og kritikerprisen, viser at sakprosa skrevet av journalister, står sterkere enn bøker skrevet av akademikere, sier Aakvaag.

Annonse