Annonse
00:00 - 15. november 2019

Den raske og rasende

Yahya Hassans nye dikt tar vel så mye fra frekke antikkdiktere som fra glatte gangsterhiphopere, men poeten blir fortsatt eksotisert.

Stadig «eksotisk»: Også YAHYA HASSAN 2 blir møtt med den samme voldsomme fascinasjonen for dikterens bakgrunn.Her: Hassan på Cafe Nero i Aarhus sentrum februar 2016. Arkivfoto: Christian Belgaux
Annonse

«SNART LIGGER DU DØD I EN GRØFT / KVALT I DIN EGEN POESI», het det i Yahya Hassans første diktsamling, debuten som skjøt dikteren ut i en stjernetilværelse med livvakter og skuddsikker vest. Dø skulle han altså ikke, selv om Weekendavisens Martin Krasnik neppe var alene om å tro at Hassan ikke kom til å overleve lenge, som han uttrykker det i comeback-intervjuet Morgenbladet trykker denne uken.

Dikteren som siden debuten har vært på innsiden av både partipolitikk, kritikerhjerter og fengselsmurer, gjenoppstår nå med en ny diktsamling, YAHYA HASSAN 2. Oppfølgeren holder samme stil og toneleie som Hassan ble så kjent for i 2013, og forteller om livet hans siden da. «MIN DIGTSAMLING LIGNER ET KRIMIPLOT», slås det fast, og Hassans 2-er tar ganske riktig mer etter racerthrilleren 2 Fast 2 Furious enn etter bindsterke litterære forgjengere.

Fornærmelser i kapp. Likevel er det nettopp det høylitterære Hassans poesi på sitt beste tangerer. De halvt selvforherligende og halvt selvhatende versene i YAHYA HASSAN 2 minner meg vel så mye om frekke greske antikkdiktere som glatte gangsterhiphopere av i dag. «Din stakkars jævel / du terget meg. Hva annet kan du vente da / av en poet som stadig vet å snu / fornærmelser til vers som svir», heter det i Svein Jarvolls gjendiktning av Arkhilokhos’ fragment 82, og hos Hassan noen tusenår senere:

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse