Annonse
00:00 - 19. juli 2019

Uten foresatte

En romantrilogi av ungarske Agota Kristof hører til Europas moderne klassikere.

I hagen: Agota Kristof forlot hjemlandet Ungarn som 21-åring, og levde resten av sitt liv i eksil i Sveits. Bildet er tatt hjemme hos henne sommeren 1991.  Foto: Ulf Andersen/Getty Images
Annonse

Eneggede tvillinger har gjerne noe uhyggelig ved seg når de fremstilles på film eller i litteraturen. Det skremmende ved dobbeltgjengeren, som både er fremmed og lik, utnyttes til fulle i filmer som for eksempel David Cronenbergs Dead Ringers (1988). Slik er det også med de to symmetriske brødrene vi møter i romantrilogien Agota Kristof (1935–2011) er mest kjent for, som nærmest opptrer som én person. Første bind, Tvillingenes dagbok (1986) utkom i norsk oversettelse allerede i 1987, og gjenutgis nå i en lett modernisert utgave.

Som 21-åring forlot Kristof hjemlandet Ungarn, og hun levde resten av sitt liv i eksil i Sveits. Kristof skrev bøkene sine på fransk, et språk hun tilegnet seg i voksen alder. Hun uttalte flere ganger at hun like fullt oppfattet seg som en ungarsk forfatter; selv om romanene er blitt sammenlignet med vesteuropeisk litteratur som Beckett og Duras, er nok forfattere som Kafka og landsmannen Lászlo Krasznahorkai mer passende referanser. Den dørgende mørke krigsrealismen i trilogien preges nemlig også av et sagnaktig, nærmest utenomjordisk skjær.

Krigsbilde. Tvillingenes dagbok utspiller seg i korte kapitler fortalt av de uadskillelige, unge brødrenes symbiotiske «vi». De to er blitt satt bort til sin uhyggelige bestemor på (det man antar er den ungarske) landsbygda, krigen har gjort storbyen for farlig. Men heller ikke landsbylivet tilbyr noen idyll; råskap, seksualitet og vold styrer handlingene til flesteparten av menneskene de usedvanlige tvillingene møter. Mellom bombefly og utenlandske offiserer tilbringer de dagene med å utføre arbeid for bestemoren, som slår dem, kaller dem «drittunger» og brenner pengene moren sender i peisen. Som konsekvens trener tvillingene seg selv til å tåle fysisk smerte så vel som skjellsord, de utdanner seg både til å snakke sannferdig og til å fortelle løgner. Til slutt tåler de alt, og tar på brutalt vis kontroll over sin omverden.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse