Annonse
00:00 - 14. juni 2019

Bergprekeren

Ingvild Schade er i ferd med å skape sin egen litterære undersjanger.

Ingvild Schade skriver distinkt i all sin Schade-het. Foto: Håkon Borg / Cappelen Damm
Annonse

«Jeg vil ikke tenke på det ennå» var svaret jeg fikk, den siste gangen jeg spurte en unge hva hun ville bli når hun ble stor. Jenta (som var ni år) svarte oppriktig at hun helst bare ville «nyte det å være barn».

Opplevelsen av å bli irettesatt av en så liten person, attpåtil med et så snusfornuftig og betimelig budskap, får en snodig gjenklang når jeg leser om 14 år gamle Karsten, hovedpersonen i Ingvild Schades andre roman. Også Karsten er utstyrt med – eller plaget av – en voldsom innsikt i sin egen umyndige tilværelse: «En god gutt, sier de. En god gutt. Jo da, det stemmer at jeg er hensynsfull, at jeg ønsker å bidra til trivsel her i verden. Men jeg kan være slubbert iblant, bare så det er sagt.»

I Bergverket, en 120 sider lang bevissthetsstrøm, er det en saklig voksenstemme som målbærer Karstens førstepersons-beretning om et barnslig og uoversiktlig detektiv-mysterium. Hvis kombinasjonen av perspektiver høres ut som en rar hybrid, er det fordi det er nettopp dét.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse