Annonse
20:16 - 24. mars 2019

Fløgstad ut av Forfatterforeningen i protest

– Jeg kan vanskelig bli stående i en forening som ber jødehatere, rasister og holocaustfornektere om unnskyldning, sa Kjartan Fløgstad, og gikk.

Skarp kritikk: – Kan jeg være med i en forening som underslår opplysninger styret ikke liker, spurte Kjartan Fløgstad. Arkivfoto: Ellen Lande Gossner
Annonse

Den andre dagen av årsmøtet i Den norske Forfatterforening (DnF), som fant sted på Hotel Bristol i Oslo denne helgen, startet med et sjokk for forsamlingen. Da erklærte Kjartan Fløgstad fra talerstolen at han meldte seg ut av foreningen i protest mot hvordan styret har håndtert saken rundt æresretten.

Æresretten

I 1945 utnevnte Den norske Forfatterforening en «æresrett» for å ta et oppgjør med medlemmer som hadde hatt uakseptable bånd til okkupasjonsmakten og deres støttespillere.

17 forfattere ble idømt straffer som for eksempel bøter og publiseringsforbud.

Blant de dømte var forfattere som Herman Wildenvey og Johan Bojer, samt Alf Larsen og Ejlert og André Bjerke.

– Kan jeg være med i en forening som underslår opplysninger styret ikke liker? Kan jeg være med i en forening som feirer seg selv ved å be antisemitter, holocaustfornektere, krigsprofitører om unnskyldning og som æreskjeller våre kollegaer for æresretten og hele det demokratiske flertallet for å ha utført uhyrligheter og sette en skamplett på foreningen i 1945? spurte Fløgstad retorisk, før han konkluderte med at nei, det kunne han ikke, og ba referenten om å notere at han herved meldte seg ut av DnF, og forlot lokalet.

Offisiell unnskyldning. Æresretten henviser til det interne, utenomrettslige oppgjøret som ble gjennomført i DnF etter frigjøringen i 1945, for å straffe medlemmer som hadde hatt uakseptable bånd til okkupasjonsmakten og deres støttespillere. Ved DnFs 125-årsjubileum i november i fjor valgte styret, ved leder Heidi Marie Kriznik, å komme med en offisiell unnskyldning til forfatterne som ble dømt i æresretten fordi prosessen ikke hadde fulgt alminnelige standarder for rettssikkerhet.

Fløgstad har vært sterkt kritisk til både styrets organisatoriske håndtering av unnskyldningen og det historiske grunnlaget for unnskyldningen. Det siste utdypet Fløgstad nylig i et lengre essay her i avisen forfattet sammen med Tore Rem og Espen Søbye.

Personlig dimensjon. Fra talerstolen på årsmøtet kritiserte Fløgstad DnF for å ha utestengt motstemmer i debatten rundt unnskyldningen ved ikke å inkludere dem på foreningens hjemmesider:

– Om jeg kanskje ikke helt hadde trodd det, så hadde jeg jo håpet at styret og medlemmene av DnF skulle bli glade, kanskje til og med litt takknemlige for å få frem fakta, ny kunnskap og til og med noen nye innsikter om hva kollegaene våre strevet med i fredsåret 1945. Kanskje til og med se på det som et ydmykt bidrag til å styrke foreningens omdømme. I stedet skjer det da at våre funn ikke engang blir lagt frem for medlemmene, men konsekvent blir sensurert bort.

Fløgstad gjorde det også klart at saken om æresretten hadde en personlig dimensjon for ham:

– Mitt liv har blitt slik at to av mine barnebarn har jødisk far, et tredje av mine barnebarn har jødisk mor. Også av den grunn er det slik at jeg vanskelig kan bli stående i en forening som ber jødehatere, rasister og holocaustfornektere om unnskyldning.

Preget leder. Leder av DnF, Heidi Marie Kriznik, var preget etter Fløgstads utmelding:

– Jeg synes det er veldig leit, og jeg synes det er synd at han opplever seg så lite ivaretatt at han velger å gå ut av foreningen.

Om Fløgstads kritikk av DnF for å drive sensur, sa hun følgende:

– Vi driver ikke sensur, og vi har absolutt ikke ment å ekskludere ham. Hadde han sendt et innlegg, hadde vi selvfølgelig trykket det. Og det burde jeg kanskje ha oppfordret ham til, kan jeg tenke i ettertid.

– At du mer aktivt burde ha sørget for å hente det inn?

– Ja, kanskje det.

Ny gjennomgang. Etter Fløgstads utmelding forfattet Edvard Hoem og Thorvald Steen et forslag til vedtak, som på tampen av årsmøtet ble vedtatt med overveldende flertall. Vedtaket sier at «styret skal setta ned ei granskningsgruppe som skal gå gjennom alle sider ved æresrettens arbeid i 1945 og legge fram ei innstilling til neste årsmøte». Vedtaket slår også fast at: «Årsmøtet er lei for at ikkje alle motforestillingar mot styrets vedtak om æresretten har fått den plass det fortener i DnF’s off. publikasjoner.»

– Når vårt kanskje mest fremtredende medlem reagerer sånn, er det ingen annen vei enn å ta det på det dypeste alvor og undersøke hva som har foregått her. Saken var oppe på et årsmøte i 2015, men det begynner å bli lenge siden, og det ga vel ikke grunnlag for at styret kunne handle så kategorisk, men det vil vise seg hvis vi får gått igjennom saken, sa Edvard Hoem.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse