Annonse
00:00 - 15. mars 2019

Kunsten å fremføre beklagelser

Sakenes realiteter gikk fullstendig tapt da Forfatterforeningen sa unnskyld for sitt oppgjør etter andre verdenskrig, skriver Kjartan Fløgstad, Tore Rem og Espen Søbye.

Oppgjør med fortiden: «Æresretten var ingen rett, men en skamplett», het det i rapporten fra Forfatterforeningens arrangement i november 2018. Thorvald Steen (til høyre) ledet et panel som «presenterte uhyrlighetene som fant sted i DnF etter annen verdenskrig». Foto: Tom Egeland
Annonse

«I dag ba Forfatterforeningen om unnskyldning til 17 forfattere som urettmessig ble dømt av sine egne kolleger.» Så het det på Den norske Forfatterforenings hjemmesider etter at man ved foreningens 125-årsmarkering 15. november 2018 hadde fremført sin unnskyldning for «den urettferdighet og vilkårlighet som preget den såkalte æresretten umiddelbart etter krigen».

I tråd med den norske regjeringens politikk skulle det i 1945 foretas et administrativt oppgjør for å gjenopprette lovlige forhold etter at okkupasjonen var over, også i selskaper, foreninger og stiftelser. Personer som under okkupasjonen «hadde stelt seg slik» at de ikke var verdige til å ha offentlig stilling eller verv etter krigen, skulle ekskluderes. Etter en uravstemning blant medlemmene, oppnevnte Forfatterforeningen en æresrett.

De 14 foreningsmedlemmene som hadde vært med i NS, ble uten videre ekskludert. Det som ble kalt mildere tilfeller av svikt, kvalifiserte for midlertidig utelukkelse eller erklæring om misbilligelse. Av de 15 refsede som ikke var medlemmer av NS, fikk fire medlemmer karantene i fra fem til ett år, fem medlemmer fikk publiseringsforbud fra et halvt år til to år og seks medlemmers holdning ble beklaget.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse