Annonse
00:00 - 18. januar 2019

Dødsbevisst og livsbejaende

Kjartan Hatløy skriver oppløftet og antidepressivt om å være del av et økologisk og kosmisk hele.

Kosmisk: Poeten Kjartan Hatløys kombinerer kunnskap om astrofysikk og astronomi med et filosofisk og kjærlig gemytt. Selv de minste prikkene på dette bildet fra Nasa er galakser, alle hjemmehørende i det såkalte Cosmos-feltet (Cosmos er her kort for Cosmic Evolution Survey) som rommer millioner av dem. Foto: JPL-Caltech / NASA
Annonse

«Frå andromedastjerneøya har lyset vandra to millioner år. No sviv det stilt forbi nyhenda.» Så rolig og konsentrert kan Kjartan Hatløy sette ord på de grunnleggende og grensesprengende sammenhengene menneskelivet står i. De to setningene suger opp i seg det sentrale perspektivet i hans tolvte diktsamling Menneskedagar så vel som i forfatterskapet for øvrig: vårt livs og vår arts flyktighet i møte med himmellegemenes uraldre.

Hatløy blir gjerne kalt naturpoet, men betegnelsen kan fort høres tradd og knuslete ut, om man ikke har fått med seg de forenende tankesprangene i diktene hans. Kombinasjonen av kunnskap om astrofysikk og astronomi og et filosofisk og kjærlig gemytt er denne poetens særmerke.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Men da forfatteren debuterte med romanen Falketårnet i 1985, var det omvendt.