Annonse
00:00 - 20. juli 2018

Fremtiden burde skrives i nåtid

Franske Marie Darrieussecq skriver dystopisk litteratur som virkelig gir tanken et løft.

Stakk til skogs: Hovedpersonen i Livet i skogen har rømt fra systemet og samfunnet og startet et nytt liv i de dype skoger. Arkivfoto: Katinka Hustad
Annonse

I 2014 ble det kjent at kinesiske myndigheter planla å innføre et «sosialt» poengsystem for å holde innbyggerne sine på den smale sti. Små og store regelbrudd, eller sågar uvaner og uønsket adferd, kan resultere i lavere poengsummer for den enkelte, som dermed kan få treigere internett, miste mulighetene til å reise med fly eller tilgangen til gode skoler for barna sine. Systemet skal være innført i 2020. Foreløpig høres den vestlige reaksjonen på disse groteske planene ut som en variant av vendingen «i Kina spiser de hund»: Dette er noe de raringene der borte holder på med.

Men hva får oss til å tro at ikke Donald Trump kunne finne på å ønske seg det samme? Og at ikke han får med seg de noenogførtiprosentene som støtter ham i ett og alt på at det er en god idé? Og er ikke Europa tilstrekkelig likt USA til at det kunne bre om seg? Vi snakker mye om at litterære dystopier er mer aktuelle, og mindre «fremtidige», enn noen gang – men makter de faktisk å åpne tankene våre for at det kan skje her?

Bioeksistensialisme. I den bejublede franske forfatteren Marie Darrieussecqs (f. 1969) seneste roman, Livet i skogen, kloner rike mennesker seg selv for å få reservedeler hvis organer eller kroppsdeler skulle skrante. Klonene oppbevares sovende i dertil egnede sentre, og organer kan høstes etter behov. Samfunnet er et panoptikon av overvåkning, og menneskene underlagt en distansert storebrors altomfattende sosiale kontroll.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse