Annonse
00:00 - 01. juni 2018

Veivisere til verden: De ti beste sakprosabøkene

Her er juryens valg: De ti beste sakprosabøkene skrevet i Skandinavia etter år 2000.

Annonse

Gener, krig, konflikt og klassereiser: Når vi ser på listen over de ti beste bøkene en samlet skandinavisk jury har kåret til de beste utgitt etter årtusenskiftet, er det som å lese en katalog over saker som brenner i vår tid: Hva skal vi gjøre med den nye genteknologien, skal vi styre den eller skal den styre oss? Hva skal vi gjøre med radikalisering og ekstremisme? Med naturmiljøet som er vår felles livsbetingelse? Og med polarisering og nye skiller mellom folk basert på kjønn, klasse eller opphav? De ti bøkene handler om krig og konflikt, om klassereiser, om skogen, om holocaust, om store oppdagelser, om ny viten og gamle forbrytelser.

Den skandinaviske sakprosakåringen oppsto som et samarbeid mellom Morgenbladet og Norsk Litteraturfestival ut fra et ønske om å undersøke en type litteratur som ofte sies å være i rivende utvikling: Er sakprosaen så god som man sier? Og hvordan står det til i nabolandene? Vi var ikke alene om å lure. Weekendavisen i Danmark, Aftonbladet i Sverige og panskandinaviske Broen.xyz var like interessert. Sammen har vi funnet frem til en svært kompetent og bredt sammensatt jury, med medlemmer fra alle de tre landene. I ett år har juryen lest på spreng og nominert seg frem til en liste på ti norske, ti svenske, og ti danske bøker. Så har de kommet sammen for å vurdere hverandres utvalgte. 30 nominerte er, med stor møye, blitt til ti. Listen over de ti beste sakprosabøkene utgitt etter år 2000 inneholder fantastiske leseopplevelser, ny kunnskap – og noen overraskelser.

Det vesentlige ved sakprosaen er saken, og den avgjørende forskjellen mellom den og skjønnlitteraturen ligger i leserkontrakten: etterrettelighet, et forpliktende forhold til virkeligheten, et forhold til kildene man bare kan betegne som saklig. Men en god bok bygges ikke av fakta alene. Som Henrik Berggren, som er leder for de svenske sakprosaforfatterne, skriver i en kommentar som knytter an til kåringen: «sanningen kräver stil och gestaltning» (Dagens Nyheter 9. april).

«Det finnes en uhørt styrke i undersøkelsen av virkeligheten, som kan gjøre denne typen tekster umulige å vegre seg mot», sier Peter Englund, historiker og forfatter av en av de ti utvalgte bøkene, til Weekendavisen i forbindelse med kåringen.

«Sakprosaens oppgave er å vise at ting ikke alltid er hva de gir seg ut for», sier Espen Søbye, en annen av forfatterne på listen, i samme artikkel (Weekendavisen, 1. juni). Enten man kaller det å «øke arsenalet av viten» (Søbye), «dokumentarismens virkelighetsjusterende potensial» (Peter Øvig Knudsen) eller «å rykke ved tingene» (Lone Frank) – oppgaven til sakprosaen er å løfte frem det ukjente, det skjulte og det nye. Den er å fremme og formidle kunnskap, og på sitt beste: gi oss nye måter å se verden på.

Sakprosakåring (2018)

God lesing!

  • Tom Buk-Swienty Slagtebænk Dybbøl Gyldendal 2012 

    En skildring av krigen mellom Danmark og Preussen/Østerrike i 1864 som tar leseren med helt ned i skyttergravene og inn i regjeringskontorene og viser krigens menneskelige og politiske konsekvenser. Buk-Swienty beskriver den danske historiens største nederlag, hvor landet mistet en tredjedel av landets areal og innbyggere, med en forbløffende evne til å finne nye perspektiver, og ubesværet bevege seg fra fugleperspektivet og ned til de enkelte stridende, og over landegrensen, for å undersøke krigen fra alle vinkler. Fortellende sakprosa på høyt nivå, som utfordrer nasjonens kollektive erindring.

  • Kerstin Ekman Herrarna i skogen Albert Bonniers Förlag 2007 

    Skogen er en kulturell, historisk, litterær og ikke minst økonomisk økologi. Kerstin Ekman fanger alle dens kretsløp i en dypt personlig og poetisk vandring. I grublende essayform tar hun leseren med langs skogens stier, lar oss høre dens fortellinger, med et stadig blikk for bruken menneskene gjør av den, både i tankene og materielt. Boken trekker opp de store perspektivene, samtidig som den engasjerer i kraft av forfatterens observasjoner og sansende nærvær i skogens rom.

  • Peter Englund Stridens skönhet och sorg Natur & Kultur 2008 

    Kan den sivile anekdoten, den hverdagslige detaljen, skrive krigshistorie? Ja, i Peter Englunds prosa møtes et mylder av menn og kvinner som forteller om den tiden vi kaller første verdenskrig slik at vi ser den på nytt. Gjennom en lang rekke korte og beskrivende kapitler avkles krigen sine etablerte narrativer. Den store fortellingen består av et uendelig antall små, lærer Englunds bok oss, og en krig rammer enkeltmennesker. Nasjonenes grunner til å gå i krig angår i begrenset grad dem som skal utkjempe dem. For dem er krigshistorien nær og materiell, skjebnesvanger og kaotisk.

    Les anmeldelse (2011)

  • Lone Frank Mit smukke genom Gyldendal 2010 

    Vil genetisk kartlegging føre til fantastiske medisinske fremskritt eller bare til økt bekymring og fortvilelse? Vitenskapsjournalist Lone Frank bruker seg selv og sin egen kropp og blir både testet og kartlagt samtidig som hun diskuterer de større perspektivene med forskere fra hele verden. En skjebnehistorie i et suverent språk av en forfatter som også har doktorgrad i nevrobiologi og er ekspert på emnet.

    Les Lone Franks artikler i vårt arkiv

  • Geir Hestmark Istidens oppdager Kagge Forlag 2017 

    Geir Hestmarks biografi om istidens oppdager, Jens Esmark, er en forbilledlig studie som hever geologiens vitenskapshistorie til et nytt nivå. Boken får frem nytt stoff og løfter frem en sentral, men likevel lite kjent oppdagelse og mannen bak. Viktig og velskrevet om hvordan isen formet de norske fjellene, samtidig som oppdagelsen settes inn i norsk og europeisk historie.

    Les mer: Kåringens store overraskelse

  • Yvonne Hirdman Den röda grevinnan: En europeisk historia Ordfront Förlag 2010 

    Historikeren Yvonne Hirdman utfordrer grensen mellom biografi og selvbiografi, mellom det Andre og det egne. Medrivende skildrer hun mellomkrigstidens Europa, og «den nye kvinnen» sett innenfra, blant annet gjennom å bruke sin egen mor som utgangspunkt. Rekken av kvinner blir en strategi i seg selv: mamma, mormor, tante, datter, søster – alle fungerer de som kontaktflate mot verden og mot historien.

  • Peter Øvig Knudsen Blekingegadebanden I-II Gyldendal 2006–07 

    1980-tallets venstreorienterte terrorcelle Blekingegadebanden får her sin grundige kartlegging: fra ideologiske røtter til brutale aksjoner til avsløring og dom – med en av de sentrale deltagerne som kilde. Øvig Knudsens fortelling kombinerer kriminaljournalistikkens detaljnivå med den litterære sakprosaens situasjonsskapende vilje. Gruppens medlemmer beskrives med brodd og nysgjerrighet, og det politiske omlandet trer tydelig og opplysende frem. Historien er formidlet med en spenningskurve som aldri lar leseren i ro.

    Les omtale: Ekstremismens korsveier

  • Åsne Seierstad To søstre Kagge Forlag 2016 

    Åsne Seierstad sirkler møysommelig inn spørsmålet om hvorfor to søstre valgte å reise fra Bærum i Norge for å slutte seg til IS. Hvorfor tok de to selvstendige jentene et slikt valg? Seierstads gode kilder gjør henne i stand til å tegne et bredt og overraskende bilde av de to søstrene, deres familie og det radikale muslimske miljøet de etter hvert blir en del av. Hun følger dem så langt hun kan, og resultatet er en bok som både avslører farlige strukturer i det norske samfunnet, og den brennbare kontaktflaten mellom det norske islamistmiljøet og terrororganisasjonen i Midtøsten.

    Les omtale: Ekstremismens korsveier

  • Karin Sveen Klassereise. Et livshistorisk essay Forlaget Oktober 2000 

    Poetisk, personlig, sårt og konkret satte Karin Sveen klassetilhørighet på dagsordenen i 2000. Men en unik kombinasjon av kunnskap og erfaring, som satte den enkelte klassereisende inn i en større ramme, ble boken et referansepunkt både for diskusjoner om klasse og for en rekke bøker som har trukket leseren med inn i forfatterens liv.

    Les intervju med forfatteren

  • Espen Søbye Kathe, alltid vært i Norge Forlaget Oktober 2003 

    Forteller historien om Kathe Lasnik, som 15 år gammel ble sendt til konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau, gjennom arkiver og dokumenter fra hennes liv. En dyktig og metodisk unik rekonstruksjon av en individuell skjebne som kolliderte med verdenshistoriens absurde rabalder og ble knust.

    Dag Solstad: – Søbye har funnet skjønnlitteraturens redning

Dette er juryen som har kåret de ti beste

Danske jurymedlemmer:

  • Frederik Stjernfelt. Forfatter, kritiker og forsker ved Aalborg Universitet i København
  • Anne Knudsen. Antropolog. Tidligere sjefredaktør i Weekendavisen, nå kommentator samme sted.
  • Morten Møller. Historiker og forfatter, forsker ved Det Kongelige Bibliotek.

Svenske jurymedlemmer:

  • Åsa Linderborg. Historiker, forfatter, journalist og kulturredaktør i Aftonbladet.
  • Anna Jungstrand. Forsker ved Stockholms Universitet, institutt for kultur og estetikk. Doktorgrad i reportasjens litterære kvaliteter.
  • Ulrika Knutson. Forfatter, journalist og forsker, kritiker i Expressen.

Norske jurymedlemmer:

  • Trond Berg Eriksen. Idéhistoriker, sakprosaforfatter og kritiker.
  • Hilde Sandvik. Journalist, tidligere kulturredaktør i Bergens Tidende, nå redaktør av Broen.
  • Arnhild Skre. Forfatter, historiker, journalist og kritiker.

Kåringen er støttet av Fritt Ord, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Nordisk Kulturfond

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.