Annonse
00:00 - 06. april 2018

Hus vi har vært i

Imponerende grundig, men påfallende uengasjerende om hva som er en god norsk bolig.

Drabant-idyll: Lambertseter i Oslo var Norges første drabantby. Her viser den seg fra sin beste side i 1955. Maleri av Arne Stenseng. Foto: Oslo Museum
Annonse

Høsten 2005: En ny førsteklasse på AHO har en ukes intensiv introduksjon til faget og hverandre, og matte og bakfulle står vi nå stuet sammen i en årestue på Folkemuseet på Bygdøy, der alt vi har til underholdning er fire laftede vegger, et stampet jordgulv og torvtak med hull i. Og professor Thomas Thiis-Evensen. 

Jeg kommer aldri til å glemme hvordan han på nærmest magisk vis blåste liv i hver unnselige detalj i huset og lot dem bli del av en dramatisk historie om stridende høvedsmenn og ulmende familieintriger. Ja, han gjorde ganske enkelt den døde og kalde arkitekturen om til et levende fag.

Det gjør ikke Ketil Moe og Johan-Ditlef Martens’ bok Hva er en god bolig? Og det er synd. For ambisjonene er store og arbeidet som er nedlagt formidabelt. Og om boken hadde holdt seg til bare det ene av sine to uttalte målsettinger, nemlig å «beskrive og illustrere boligens utvikling i Norge fra 1650 til 2017», så hadde muligens den tørre og encyklopediske tilnærmingen vært til å leve med. Men for å svare skikkelig på det normative spørsmålet som utgjør bokens tittel, hadde forfatterne trengt mer av både litterære kvaliteter og faglig vidd.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.