Annonse

Annonse

00:00 - 24. november 2017

Eksistensielt kaleidoskop

Årets vinner av Nordisk råds litteraturpris lar fem tiårs politikk slå ned i tre generasjoners kvinnekropper med formidabelt resultat.

Politisk kjærlighet. Kirsten Thorup vant Nordisk råds litteraturpris for en roman som gjør forholdet mellom mor og datter til en eksistensiell og sosial skueplass. Foto: Sofie Amalie Klougart / NTB Scanpix

En av romankunstens sterkeste sider er evnen til å vise hvordan samfunnets store skjelvinger slår ned i enkeltmenneskers liv. Blant 2000-tallets aller sterkeste forsøk på å la det tyvende århundrets omkalfatringer skinne gjennom litterære fortellinger mener jeg vi finner bøker av de danske forfatterne Vibeke Grønfeldt og Jens Smærup Sørensen.

Førstnevntes romaner om Agate Holm (hvor den seneste, Livliner, ble nominert til den nordiske litteraturprisen i 2011) og Smærups Mærkedage (nominert i 2007) makter begge å konsentrere det korte århundrets samfunnsutvikling i øyeåpnende fortellinger som strekker seg over hele menneskeliv.

Livsskildring. Årets Nordisk råd-vinner, Kirsten Thorup, er i likhet med Grønfeldt og Smærup født på 1940-tallet. I sin seneste roman viser hun at hun har samme evne til og ambisjon om å føre politikk og menneskets indre liv sammen i livsskildringen. Egentlig lar hun oss møte tre generasjoner kvinner, men i det udiskutable sentrum står Tara, som antagelig er født i samme tiår som Thorup. Hovedpersonens mor var en sosialt progressiv og svært karismatisk skikkelse som øvet enorm innflytelse på sin datter, kanskje i den grad at Tara aldri fikk rom til å utvikle noen egentlig identitet.

Annonse