Annonse

Annonse

00:00 - 17. mars 2017

Havet som grav og korridor

Alle involverte blir brikker i et spill, men fremstår selv fastlåst av spillereglene i Kristin Sørsdals roman om flyktningsituasjonen utenfor Lampedusa.

Turisme og flyktningkrise: Kristin Sørsdals roman Mare følger norske Solveigs reise til en middelhavsøy rett sør for Lampedusa. Båtflyktningene på bildet ble reddet av italiensk kystvakt utenfor Lampedusa natt til 28. august i fjor. Foto: Marco Panzetti / NTB Scanpix

Før jul i fjor ble det kjent at antallet druknede flyktninger i Middelhavet i 2016 hadde passert 5000. Fjorårets grufulle «rekord» var tangert, og vi sto igjen overfor det hittil høyest registrerte dødstallet. For den som vil oppsøke fortellingene bak tallene, finnes etter hvert en rekke kilder til informasjon. Vi har solide sakprosautgivelser som den italienske journalisten Fabrizio Battis Bilal. Med de papirløse til festning Europa (2007, norsk 2012), vi har NRK-serien Flukt med Leo Ajkic, vi har rapporter, YouTube-klipp og etter hvert også romaner om emnet.

Også den skandinaviske skjønnlitteraturen rommer forsøk på å nærme seg den pågående katastrofen. I møte med slike bøker stiller man seg som leser raskt spørsmålet hva klassiske fiksjonsfortellinger har å tilføre vår forståelse av katastrofen. Kan skjønnlitteraturen gi en annen forståelse enn de informative sakprosaskildringene, og i så fall hvordan?

Et godt eksempel finner man i Invasionen (2016), der danske Madame Nielsen følger flyktningene oppover i Europa ved faktisk å vandre sammen med dem. Her bidrar forfatterens usikre identitet til at boken blir mer enn en strengt faktaorientert skildring. Mare, Kristin Sørsdals tredje roman, følger norske Solveigs reise til Isola de Conigli (Kaninøya) like sør for Lampedusa, middelhavsøya som er blitt en port til Europa for mange tusentalls båtflyktninger. Sammenlignet med Invasionen ligger Sørsdals roman nærmere den tradisjonelle fiksjonen, selv om fortellingen åpenbart er forankret i virkeligheten.

Annonse