Annonse
00:00 - 01. mars 2019

Vi må alle øve på å snakke saklig om verdier, skriver Marit K. Slotnæs.

Vi må alle øve på å snakke saklig om verdier, skriver Marit K. Slotnæs.

Annonse

Hvilke av de ti budene som Moses brakte ned fra fjellet, er de tre viktigste? En norsk skoleklasse, det må ha vært på sjette eller syvende trinn, fikk nylig dette spørsmålet fra læreren. Elevene ble bedt om å rangere budene, som utgangspunkt for samtale i undervisningen. Datteren til en mor i min omgangskrets, en kristen familie, satte budet om å ikke bryte ekteskapet som nummer to. Hun og den andre eleven som rangerte på samme måte, ble irettesatt av læreren: De måtte være litt forsiktige med å snakke høyt om akkurat det budet i klassen. Det var jo mange som hadde skilte foreldre. Moren brukte episoden som et eksempel på sammenstøt mellom familiens verdier og storsamfunnets. Hvorfor stilte læreren spørsmålet, når hun ikke var forberedt på forskjellige svar? Biskopenes uttalelse om abort nylig, fikk meg til å tenke på episoden fra klasserommet igjen. Verdinøytralitet er et ideal i skolen, bør det også være det i kirken? Hva er det biskopene beklager, og hvorfor gjør de det akkurat nå?

Biskopene erkjenner at kirken i liten grad har tatt innover seg gravide kvinners situasjon, og at kirken ikke har klart å «gi troverdig uttrykk for forståelse» for kvinners erfaringer og utfordringer. Biskopene beklager og erklærer at de som kirke må forandre sin måte å snakke om abort på. Fortolkningene av hva biskopene skriver, og forvirringen om hva de egentlig mener, fyller for tiden debattspaltene i Vårt Land. For egen del ble jeg sittende og dvele ved det offisielle bildet av bispekollegiet. Syv kvinner og fem menn. Det er vanskelig å være både kristen og feminist i abortdebatten, sies det. Men dette bildet?

Biskopene gikk hardt ut mot abortloven på 1970-tallet. Ved legalisering av abort gikk det en grense for hva kirken den gangen kunne tilpasse seg. Her sto det avgjørende slaget mellom kirken og staten. Per Lønning, biskopen som la ned sitt embete i protest mot loven, representerer for mange troende fortsatt kirkens egentlige ryggrad. Fordi ingen kristne kan være uenige med ham, rent teologisk. Livet er en gave fra Gud. Du skal ikke slå i hjel. Bispekollegiet kjempet imot abortloven, og tapte ettertrykkelig. Siden har kirken vært ganske stille om abort. Tanken bak biskopenes nye uttalelse skal være å komme tydeligere på banen i den aktuelle debatten om bioetikk og livets verdighet. Uttalelsen er i tråd med den liberale delen av kirken, den som ikke ønsker omkamp om loven. Biskopene vil oppmuntre til en «bred og saklig, fordomsfri og omsorgsfull samtale om disse spørsmålene fremover». Intensjonen er god og prisverdig. Men norsk offentlighet har ingen tradisjon for en slik samtale. Tvert imot.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse