Kommentar

Nå er det ikke bare nyhetene som er falske, virkeligheten er det også, skriver Aslak Bonde.

Justisministerens samboer er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Politiet kan ha tatt feil. Den videre etterforskningen kan vise at det var noen andre enn samboeren som satte fyr på bilen utenfor huset hans forrige helg. Formelt sett kan sannsynligheten for feil være opp mot 50 prosent. Når politiet sier at de har «skjellig grunn til mistanke», er det bare sannsynlighetsovervekt som kreves.

På den annen side: Om politiet skulle ha bommet i denne saken, og frafaller siktelsen, er det en skandale med omfattende konsekvenser. Ikke minst for dagens PST-sjef, som er på vei over til jobben som politidirektør. Da hun vurderte bevisene mot Waras samboer, visste hun at hennes egen karriere ville falle i grus dersom man siktet samboeren og ransaket justisministerens hjem uten et godt nok bevisgrunnlag. I praksis er det overveiende sannsynlig at Waras samboer er skyldig, og det følgende skrives med den forutsetning at det er grunnlag for mistanken mot henne.

Da blir hun antageligvis dømt etter en paragraf som er laget for å hindre at folk lurer politiet og bidrar til misbruk av politiets ressurser. Strafferammen er lav, og den gjenspeiler overhodet ikke det demokratiske alvoret i iscenesettelsen. Hvis justisministerens samboer blir dømt skyldig, har hun stått bak et anslag mot demokratiet som er enda mer alvorlig enn det anslaget reelle trusler mot en statsråd ville ha vært.

I politisk sammenheng er formålet med iscenesettelser å lage falske virkeligheter – noe som er en forlengelse av praksisen med å skape falske nyheter. Skillet mellom de to går på at falske nyheter som oftest er mulig å avsløre. Det dreier seg om sterkt fordreide gjengivelser av fakta. De som ønsker det, kan etterprøve gjengivelsene ved å skaffe seg alternativ informasjon om de samme faktaene.

Falsk virkelighet må det grundig og troverdig etterforskning til for å avsløre. Faktaene er tilsynelatende entydige. Det offentlige ordskiftet dreier seg da ikke lenger om hvilken virkelighet som er den rette eller mest relevante, men om konsekvensene av en virkelighet som ser ut til å være objektivt sann. Det var ingen som tvilte på at Waras familie var blitt utsatt for trusler. Diskusjonen dreide seg bare om årsakene.

Etter denne uken vil det være mulig for enhver å stille spørsmål ved virkeligheten. Kommer det et attentat mot en outsider i samfunnet som sliter med å få oppmerksomhet om sin sak, vil det kunne komme påstander om at han eller hun rigget det selv. «Det har jo skjedd før.»

Etter denne uken vil det være mulig for enhver å stille spørsmål ved virkeligheten.

Det virkelig skumle er at dette er gjenkjennelig – både fra historien og fra dagens Russland. Uten at noe annet er sammenlignbart, er det på sin plass å minne om Riksdagsbrannen i Berlin. En av Hitler-regimets strategier var å iscenesette angrep på demokratiet for å skape etterspørsel etter en sterk leder. Man trenger bare å tro på en brøkdel av det historikeren Timothy Snyder skriver i sin bok Veien til Ufrihet for å se at Putin-regimet også skaper falske virkeligheter for å legitimere sitt eget styre.

Det norske demokratiet er grunnleggende sunt. Det er et hav av avstand mellom oss og de nåværende og tidligere diktaturer. Uten at det skal spekuleres noe som helst i motivene til justisministerens samboer, er det vel en høyst rimelig antagelse at hun ikke har handlet veldig kalkulert politisk. I et menneskelig perspektiv er det formildende, men i en demokratisk sammenheng betyr det lite fra eller til.

Det foruroligende er nemlig at hun – helt uavhengig av motiver og sinnstilstand – ser ut til å ha funnet på å uttrykke seg på denne måten. Gitt at hun er skyldig, har det blitt logisk for henne å forsøke å skape en falsk virkelighet. Når det skjer i en tid der USAs president utmerker seg med å spre falske nyheter, og der noen av hennes samboers partikolleger følger opp med å beskylde mainstreammediene for å spre falske nyheter, kan det ikke utelukkes at det er en sammenheng.

Det er i så fall langt mer alvorlig enn at politiet er blitt misledet.

Mer fra Kommentar