08:35 - 29. mars 2019

Hvordan økt ulikhet legitimerer økt ulikhet

I land med store forskjeller tror befolkningen i større grad at veien til rikdom er hardt arbeid.

Pengegalopp: Sosialt adskilte livsløp kan innskrenke innsikten i andres liv, og dermed bidra til å naturliggjøre ens egne privileger eller byrder. Her fra hesteløpet Royal Ascot i 1984, hvor samtalene trolig gikk mer i hatter og hingster enn hverdagen til Englands lavere klasser. Trevor Jones/Getty Images

Økende sosial ulikhet er en tematikk som preger politikken, mediene og den offentlige samtalen for øvrig – her i Norge som i mange andre land. Både på høyre- og venstresiden av politikken er man bekymret over at økt ulikhet kan svekke tilliten i samfunnet. Men interessant nok gjør ikke tilspisset ulikhet nødvendigvis at befolkningen for øvrig blir mer opptatt av maktkonsentrasjon og sosiale forskjeller. Den laveste bekymringen for ulikhet finner vi i USA, et land der inntektsulikheten er skyhøy. 

I en ny artikkel i Socio-Economic Review foreslår sosiologen Jonathan Mijs at dette kan være fordi økt ulikhet gir grobunn for forstillinger om en legitim ulikhetsstruktur. 

Mijs analyserer sammenhengen mellom inntektsulikhet og befolkningens oppfatning om hva ulikheter skyldes. Han benytter seg av survey-data fra 23 land, med tre måletidspunkter fra 1980-tallet og frem til nyere tid. Analysene viser en robust sammenheng mellom inntektsulikhet og tilbøyeligheten til å tro at ulikhet skyldes meritokratiske prinsipper, altså at samfunnets goder tilfaller de som evner og yter. 

Annonse