Søgnen ønsket seg ikke en monstrøs målemaskin, skriver Sigve Indregard.

Varsler om overdreven gestikulering, tvungen pensjonering, redigering av granskningsrapporter: Det har ikke manglet på dramatiske og underlige overskrifter om Oslo-skolen i det siste. Den mangeårige utdanningsdirektøren Astrid Søgnen er i konflikt med byråden fra SV, Inga Marte Thorkildsen.

Perioden etter valget i 2015 vært som et togkrasj i sakte, sakte film. Da tok nemlig en byrådskoalisjon av SV, Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne over byrådsmakten i Oslo. SV hadde gått til valg på en «tillitsreform» i offentlig sektor. Kritikken av nettopp Søgnens «testregime» og «målehysteri» sto sentralt. Det politiske budskapet var at måling og veiing av innsatsen til fagfolk i skoler, helse og omsorg koster mer enn det smaker. SV ville heller stole på rektorer, lærere, sykepleiere og barnevernsarbeidere «der ute».

Derfor måtte Inga Marte Thorkildsen, da hun tok over som byråd for skole den 19. desember 2017, gå inn i dette oppgjøret med byråkratiet. Det sto om partiets troverdighet. Hennes forgjenger i byrådsstolen, Tone Tellevik Dahl (Ap), hadde også prøvd. I 2016 inviterte hun den målstyringskritiske forskeren Baard Kuvaas, en ekspert på «tillitsbasert ledelse», til et miniseminar for Utdanningsetatens direktører. Det endte med at byråden måtte sende en beklagelse til Kuvaas i etterkant for direktørenes avbrytelser og oppførsel.