Annonse

Annonse

00:34 - 25. september 2015

Og kanskje kommer Dawkins

Den nye Humanistskolen i Oslo er en mutasjon i norsk skolevesen, med teknologi og kritisk tenkning som nye egenskaper.

På livssynstorget: Humanistskolen er Norges første sekulære skole. Her er lærer Anette Skoglund på omvisning med en gruppe elever i skolens læringsverksted, også kalt «Torget».

Humanistskolen

  • Nystartet privat ungdomsskole med lokaler i Ullevål Stadion i Oslo.
  • Cirka 60 elever på 8. skoletrinn.
  • Tuftet på et sekulært, humanistisk livssyn. KRLE-faget er erstattet av et filosofifag.
  • Regjeringen åpnet i fjor for å godkjenne at livssynshumanisme kunne være «religiøst grunnlag» for å etablere privatskoler.

«Tenk dere: Du går til skolen. På veien er en elv. I elven er et barn, 2-3 år gammelt, det er i ferd med å drukne. Men du kan redde barnet, det vet du. Det er bare det at hvis du gjør det, blir de fine joggeskoene dine ødelagt av gjørme. Så hva gjør du?»

Samtlige av de 12-13 år gamle elevene ved Humanistskolen rekker opp hånden etter spørsmålet fra filosofilærer Ole Martin Moen: De vil alle redde barnet.

«Smarttelefonen din blir også ødelagt», sier læreren.

Alle hendene er fortsatt oppe.

«Du har en laptop i sekken, den ryker», fortsetter Moen.

«Er det en Macbook?» spør en gutt. 

Men alle er fremdeles samstemte i at det riktig å ofre noen eiendeler for å redde barnets liv, og klassen blir bedt om å gruppevis diskutere hvorfor de prioriterer slik: «Fordi barnet har mye liv foran seg», foreslår en av de ivrige. «Så det vil ikke være like viktig å redde en gammel person?», spør Moen. «Nei». Svarene kommer på løpende bånd: «Det er viktig uansett hva!» «Du får aldri et liv tilbake.» «Kanskje barnet ville blitt miljøforkjemper når det ble stort.» «Et liv er et liv, ferdig med den saken.»

 

I sitt bilde. Humanistskolen, som nylig åpnet dørene for sitt aller første kull med ungdomsskoleelever, er Norges første skole tuftet på et sekulært livssyn, der KRLE-faget er erstattet av filosofi og «kritisk tenkning» er en grunnleggende ferdighet i alle fag. Den befinner seg midt i stadionbygningen på Ullevål, over Burger King, mellom tannleger, klesbutikker, helsesentre og et utall idrettsforbund, som alle leier lokaler her. Skolegården er en avgrenset del av tribunen.

– Vi ville forme en skole i vårt bilde, sier Ole Martin Moen, som – i tillegg til å ha en bistilling som filosofilærer – er styreleder ved Humanistskolen og postdoktor i filosofi ved Universitetet i Oslo.

 

Vant over staten. Det var Ole Martin Moen og samboeren Thomas M. Johanson (kjent som «superlærer» fra tv) som for seks år siden unnfanget ideen om Humanistiskolen. De to står som grunnleggere og eiere sammen med rektor Nina Fjeldheim.

– Vi ville lage en skole der vi kunne gjøre som vi ville. En skole uten KRLE, hvor vi lærer elevene å tenke, resonnere, vurdere og tenke kreativt og kritisk.

– Gjør man ikke det i den offentlige skolen?

– Der handler det ofte om at man skal huske ting, og kanskje synse litt. Vi er opptatt av å begrunne: «Er dette et godt argument eller et dårlig argument?»

Lovverket åpnet for privatskoler på religiøst grunnlag og for skoler som var tuftet på et anerkjent pedagogisk alternativ. Men de rødgrønne holdt fast på en bokstavtro lesning av loven: Siden livssynshumanismen ikke holdt seg med noen gudstro, oppfylte den heller ikke lovens krav om «religiøst grunnlag», mente Kristin Halvorsen. Humanistskolen klagde saken inn til Likestillings- og diskrimineringsombudet, som til slutt konkluderte med at det var diskriminerende å nekte Humanistskolen å starte opp. I fjor godkjente kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen søknaden.

Men hva innebærer det egentlig at skolen er tuftet på «et sekulært, humanistisk livssyn»?

 

Black metal! I sin velkomsttale første skoledag understreket rektor Nina Fjeldheim at Humanistskolen er en «ganske annerledes» ungdomsskole.

«Vi skal nemlig lære dere å tenke», sa hun.

«Jeg gleder meg veldig til å ha kvantemekanikk med dere. Inni hver og en av dere sitter en liten nerd. Den nerden skal vi glede», sa hun videre.

«Dere vil fremstå som kjempesmarte ungdommer.»

«Jeg er også opptatt av hjerneforskning, og jeg skal lære dere hvordan dere blir lykkelige», sa Fjeldheim.

Rektoren hadde også et råd til elever som var usikre på hvordan de skulle komme seg gjennom skoledagen.

«Kjør hodet fullt av black metal!»

Yeah: På første skoledag gjennomførte elevene øvelser i selvtillit.  

Ingen Gud. – Den offentlige skolen søker å være livssynsnøytral. Det gjør ikke vi. Det finnes ingen gud. Veien til kunnskap er vitenskap, sier Ole Martin Moen.

Humanistskolen har ingen formelle bånd til Human-Etisk Forbund (HEF), som i prinsippet er kritiske til privatskoler av alle slag. Men Moen sier at alle grunnleggerne har vært aktive i forbundet, at de samarbeider godt, at de står for de samme verdiene.

I prinsippet er den viktigste forskjellen mellom Humanistskolen og offentlige ungdomsskoler at KRLE-faget erstattes av filosofi. Her skal elevene blant annet lære å «gjøre rede for forskjellen på påstand, begrunnelse og følelse». Moen beskriver likevel læreplanen som «et kompromiss». Han skulle gjerne lært elevene mer filosofi, og mindre om religion, men de nødt til å dekke de samme emnene som i den offentlige skolen. 

– Men vår undervisning er mer tematisk. Vi tar utgangpunkt i generelle spørsmål: «Hva skjer når vi dør?» Så drøfter vi hvordan ulike religioner og livssyn ser på dette, og hvordan disse synspunktene påvirker for eksempel gravferdsritualer, forklarer Moen.

I tillegg skal «kritisk tenkning» integreres i alle fagområder. 

– Hva innebærer det?

– Folk er ofte rotete i hodene sine. Vi lærer ungdommene logisk tenkning og å forholde seg til argumenter. Hvilke skjulte premisser er en påstand  bygget på? Hva taler for påstanden? Hva taler imot? Hva følger av påstanden hvis den er sann? 

– Å trene på disse ferdighetene er viktig i alle mulige sammenhenger, sier han. 

Moen mener nemlig dette er mangelvare i den offentlige skolen.

– De færreste har lært å skrive en argumentativ tekst når de begynner på universitetet, sier Moen, som også underviser i ex. phil ved Universitetet i Oslo. 

 

En liten fugl. I velkomsttalen snakket rektor Nina Fjeldheim om hvordan alle har «to fugler i hodet». Den ene, den største, forer oss med negative tanker. Den snakker om hvor stygge og dårlige vi er. Den andre, den minste av de to, altfor liten, kan fortelle oss at vi er flinke og verdifulle. Sånn er det med alle. Vi er laget sånn at vi husker negative erfaringer bedre enn de gode, forklarer Fjeldheim, fordi det var nyttig for menneskene den gang vi bodde i huler. Derfor skal elevene si tyve positive ting for hver gang de sier noe negativt.

Så måtte alle gjøre en øvelse. De skulle stille seg bredbeint, og rope: «YEAH!».

– Sånn. Det putter litt selvtillit inn i hodene deres, sa rektor.

Så gikk elevene i gang med sin aller første oppgave på Humanistskolen: å montere skolepultene, som lå klare på gulvet i flatpakker fra Ikea.

– Mamma bare meldte meg på, sa Lukas Egeland, ivrig romsterende med Ikea-delene.

– Hva er humanisme?

– Det er troen på mennesket, det.

– Hva betyr det?

– At mennesker er midtpunktet.

 

Gratis. Humanistskolen er gratis. Men Trond Giske (Ap) har i Vårt Land likevel advart mot at godkjennelsen av livssynshumanisme som grunnlag for å starte friskoler, kan føre til privatskoleboom. For eksempel vil skoleselskapet Akademiet Norge nå starte flere humanistiske grunnskoler og videregående skoler.

– Var dette meningen?

– Man trenger ikke lenger være kristen, muslim eller tilhenger av Rudolf Steiner eller Maria Montessori for å starte en skole, og det synes jeg i all hovedsak er positivt, selv om det sikkert kan komme aktører som på akrobatisk vis utnytter støtteordningene for å tjene penger. Er det noe norsk skole trenger, er det mer mangfold og flere ideer, sier Moen.

– Det er i grunnen snodig at kommunen skal ha monopol på skole. Det blir store, tungrodde systemer. Og kommunen har nok å gjøre. De skal plukke søppel, passe på vann og avløp.

 

Den offentlige skolen søker å være livssynsnøytral. Det gjør ikke vi. Det finnes ingen gud. Veien til kunnskap er vitenskap.

Ole Martin Moen, skolegrunnlegger og filosof

Evolusjonær spredning. Moen sier han håper at ideer fra Humanistskolen på sikt også kan komme den offentlige skolen til gode. Det kan skje gjennom en «evolusjonær prosess».

– Evolusjon er avhengig av to ting. Først mutasjoner – noe nytt må kunne oppstå. Men så trengs også mekanismer som sørger for at de gode mutasjonene får spre seg. I den offentlige skolen er det ingen av delene, særlig Osloskolen er topptung. Vi kan være mer fleksible.

Skolen må forholde seg til det alminnelige offentlige læreplanverket, men det er likevel rom for særpreg. Moen fremhever at den individuelle oppfølgingen er tettere og at lærerne får friere tøyler enn i Osloskolen.

– Lærerne får gjøre mer som de vil. De skal få lov til å briljere, sier han.

Undervisningen er konsentrert mellom klokken 10 og 13. I morgentimene og på ettermiddagen har elevene «fleksitid» i skolens «læringsverksted». De må bare sørge for å være på læringsverkstedet minst 700 minutter i uken. Forøvrig kan de gjøre som de vil.

– Er de her hele dagen, blir de ferdige med leksene. Den største fordelen er at det blir mulig å gi spesiell oppfølging uten å ta elevene ut av ordinære timer. Ingen skal føle seg utenfor bare fordi de får spesialundervisning, sier Moen.

I stedet for ordinære klasser har Humanistskolen såkalte tilhørighetsgrupper på ti elever. Tilhørighetsgruppen er alltid sammen, men gruppene settes sammen på forskjellige måter i ulike fag. Slik bryter man opp «uheldig klassedynamikk». I tillegg får hver enkelt elev tildelt en mentor som de skal ha ukentlige samtaler med. Her blir elevens innsats annenhver uke vurdert på en skala fra 1 til 100.

 

Oppbyggende: Aslak Brynsrud (til venstre) og Lukas Egeland er ivrig opptatt av ungdomsskolens første oppgave: å montere skolepultene.

Vekk med Fronter. Undervisningen skal være «forskningsbasert», bedyrer Moen. Og det satses på teknologi og datastøttet undervisning, blant annet gjennom et samarbeid med Google. Å slippe å benytte programmer som Fronter og It’s Learning har vært viktig. I stedet får alle elevene utdelt hver sin hvite og oransje laptop av typen Chromebook, hvor man bare bruker Googles egne læringsprogrammer. Dette gir lærerne full kontroll over hva elevene driver med. Automatisk lagring i skyen sikrer at det er slutt på å unnskylde seg med at man har «mistet» tekster. 

– Eleven kan hele tiden bli sett, som i et digitalt panoptikon, det virker litt ubehagelig?

– Vi har muligheten til å se alt, men gjør det ikke. Vi prøver først med tillit og frihet. Men alt logges, og det at vi har anledning til å sette i verk tiltak fungerer kanskje som et ris bak speilet, sier Moen.

Skolen utvikler også egne «apper», og i matematikk benyttes «videoretting» der læreren lager små filmer for hver enkelt lever der man forklarer elevene hva de har gjort feil og hva de gjør bra på prøvene.

 

Frisørkompetanse. Lærebøker eksisterer knapt på Humanistskolen, ifølge rektor Nina Fjeldheim.

– Lærebøker er bare en tolkning av læreplanverket, og de binder og former undervisningen veldig sterkt når de tas i bruk. Alt handler liksom om å gå videre til neste kapittel. Dette vil vi frigjøre oss fra, forklarer Fjeldheim.

De offentlige læreplanene, som Humanistskolen er forpliktet til å følge, gir stort spillerom, sier hun. For eksempel:

– Hvorfor skal vi fore elevene med nyrealismen? Det er så kjedelig. Nei, da velger vi heller absurdismen. Jeg har tidligere tvunget elever til å lese Vente på Godot. De syntes det var dørgende kjedelig, men belønningen var stor da de etterhvert skjønte at det var hele poenget.

– Dere har også et fag som heter dannelse?      

– Det handler ikke om å lære å spise med kniv og gaffel, men handler om å gi elevene det jeg kaller frisørkompetanse. De skal kunne snakke med hvem som helst uten å fremstå som idioter. Det handler om å se sammenhengen mellom fagene.

Også her vektlegger skolen å dyrke frem elevenes indre nerd. Er man på et foredrag eller en dokumentarfilm på kveldstid, kan man «avspasere» i fleksitiden. Til dannelsesfaget hører også ukentlige besøk av «spennende gjester», en ordning skolen på nettsiden sin illustrerer med et bilde av biologen og ateisten Richard Dawkins: «Kanskje Richard Dawkins en dag besøker Humanistskolen?»

 

Hvorfor skal vi fore elevene med nyrealismen? Det er så kjedelig. Nei, da velger vi heller absurdismen.

Nina Fjeldheim, rektor

Transhumanisme. Styreleder Ole Martin Moen er på kort tid blitt en av de mest markante filosofene i norsk offentlighet. Han er blitt kritisert for å ville fremme «sorteringssamfunnet», fordi han mener det ikke nødvendigvis er galt å velge bort fostre med Downs syndrom. Han forsvarer surrogati, og er selv – sammen kollega Thomas M. Johanson – pappa til to barn født av surrogatmødre i India. Moen bekjenner seg også til transhumanismen, en ideologi som ivrer for å forbedre mennesket både fysisk og mentalt ved hjelp av genteknologi, piller og andre nyvinninger. Selv har Moen fortalt om hvorfor han mener det er rasjonelt å la seg fryse ned etter sin død. Fagfilosofisk er han hedonist: «Å oppnå nytelse og unngå smerte er det eneste som er godt i seg selv», uttalte han til Morgenbladet i forbindelse med doktorgraden om hedonisme. Det hører med at han er opptatt av å begrense dyrs lidelse og følgelig er vegetarianer.

– Du er jo kjent for radikale standpunkter i bioteknologidebatter og for din filosofiske hedonisme. Er det dette du vil formidle til barna?

– I de fleste aktuelle saker har jeg standpunkter som er helt mainstream, men det vet jo ikke folk. Så jeg er liksom ikke helt ute på viddene. Men noen ganger, som i debatten om surrogati, mener jeg at mange i Norge er på viddene.

Det heter gjerne at livssynshumanismen «setter mennesket i sentrum», og ofte vektlegges menneskets «iboende verdighet» eller «ukrenkelighet». Hvis det er dette som klassisk humanisme, kan man spørre seg om det prinsipielt sett går overens med dine synspunkter?

– Jeg er kanskje uenig i de formuleringene i en helt bestemt fagfilosofisk forstand. Etikken er, mener jeg, begrunnet i vår evne til lidelse, og i motsetning til enkelte andre humanister, opererer jeg ikke med noe skarpt skille mellom dyr og mennesker. Men det sentrale er jo at moralen ikke er noe som kommer utenfra. Humanisme er et paraplybegrep, sier Ole Martin Moen.

– Mitt utgangpunkt er at mennesket skaper seg selv gjennom teknologi og at vi skal søke å fremme glede.

 

Teknologisk: Humanistskolen satser på datastøttet undervisning. Her er lærer Thomas M. Johanson i ferd med å gi en innføring i Googles læringsprogrammer.

Tilbake i filosofitimen. Inne i klasserommet, kalt «Lykeion» etter Aristoteles’ skole i Athen, rådet en avspent munterhet, selv om Moen var litt streng: «Legg ned maskinene!»

Tankeeksperimentet «det druknende barnet» er opprinnelig utviklet av filosofen Peter Singer, som i årtier har skapt debatt med sin gjennomførte konsekvensetikk. Og, i tråd med Singers tenkning, vil Moen nå ha elevene til å utvide perspektivet. Han sier det i verden bor «mange, mange barn som holder på å dø». Av enkle grunner; de mangler myggnett eller har ikke fått vaksiner. «Dette er noe dere vet fra før. Det betyr også at dere, for en lav sum, kan forbedre eller redde et liv. Hvor mange av dere har denne uken sett bildet av den tre år gamle gutten Aylan, som ligger død på stranden?»

«Så hvorfor tenker vi så forskjellig om de som er langt borte?»

Igjen kommer forslagene hurtig: «Fordi du ser ikke resultatet.» «Fordi det virker ikke like virkelig.»

«Alt dette er forklaringer, men, som dere har lært, det er forskjell på at noe er deskriptivt og normativt», sier lærer Ole Martin Moen.

Han spør elevene om vi burde prioritere de som står oss nær, eller om vi burde komme oss over dette nå, tenke annerledes.

«For det er vel like ille for barnet å drukne uansett om det skjer nær deg eller langt borte?»

Og så er det gått 35 minutter, og timen er over.

Annonse