00:00 - 20. desember 2019

Er kjøttslaget tapt?

Jeg er nesten-vegetarianer, og jo mer jeg lærer om kjøttproduksjon, både dyreetikk og miljø, desto mindre får jeg lyst på kjøtt. Inspirert av ulike vegetariske julebord forsøkte jeg derfor å foreslå en kjøttfri julaften. Men det ble ikke møtt med annet enn hån fra resten av familien. Ellers fornuftige mennesker med vanlige etisk bevisste, kultiverte venstre-for-sentrum-holdninger ble forvandlet til små Sylvi Listhaug-zombier som tok til å skjelle meg ut. Er det noe jeg kan gjøre for å få julaften til å bli noe mer enn bare fråtsing i industrisvin?

Hilsen PK gledesdreper

 

Kjære PK gledesdreper. Hva kan jeg si? Jeg elsker den irske historien om en mann som spør om veien til Tipperary og får svaret: «Jeg ville ikke begynt herfra.»

Folk er glade i julematen sin. Derfor har det vist seg rimelig polariserende å gjøre julebord vegetariske. Med selve julemiddagen er det enda mer touchy, for mens mange har flere julebord og -avslutninger, har vi jo bare én julaften. Kanskje det er litt ustrategisk å begynne akkurat der? Det er som familien Simpson minner Lisa om i en episode der hun er blitt vegetarianer: «Du får ikke venner med salat.»

Hvis valget står mellom de to ytterpunktene du skisserer – vegetar eller industrisvin – har du tapt. Men hvis du i stedet er mer smidig enn dogmatisk, kan det være du klarer å skyve julemiddagen i en litt mer bærekraftig og dyreetisk retning, noe jeg oppfatter er ditt hovedpoeng.

Mye av den tradisjonelle norske julematen er faktisk rimelig bærekraftig. Det mest smakfulle pinnekjøttet lages av gamle sauer, som har levd livet ute i naturen, pleid kulturlandskapet og spist mat som menneskene ikke ellers kunne nyttiggjøre seg. Etter mange målestokker er dette det mest bærekraftige kjøttet du kan kjøpe. Det er også tradisjon for å spise torsk mange steder i landet, enten fersk torsk eller lutefisk, og noen har også tradisjon for å spise kveite.

Men jeg antar at du kommer fra en svinespisende familie, og da er vel ikke et stykke skjelvende fisk med såpesmak stort bedre enn en bakt sellerirot?

Så da blir det gris. Og selv om du har tapt det slaget, tror jeg likevel du kan vinne krigen. Ikke ved å forby og formane, men ved å fokusere på hvordan dere i år kan lage den deiligste julematen noensinne.

«Ja visst, vi skal ha kjøtt», kan du si. «Og på selveste julaften må vi ha det beste kjøttet.» Det er det lett å være enig i.

Hva er nå det beste kjøttet? Jo, det har seg slik at det beste svinekjøttet er det som kommer fra den beste svineproduksjonen. Stadig flere norske svinebønder velger andre produksjonsmåter, med vekt på dyrevelferd og bærekraft. Jeg har tidligere nevnt småprodusenten Herfragården på Sokna, der grisene får restemat og går i elva. Det siste gjør også grisene fra Elvegris på Langesøy. På Øvre Pavestad gård i Hemnes har de mangalitsagris som blir matet med poteter og økologisk fôr. Svinebonden Heinrich Jung, som tidligere år vant Matprisen, er en pioner innen økologisk frilandsgris. Felles for disse produsentene, og flere andre, er at det er dyrere, noen ganger litt (men ikke veldig mye) vanskeligere å få tak i, og at kjøttet smaker mye bedre.

Hvis din familie får smake dette på julaften, er jeg overbevist om at nytelsen vil fortrenge zombiene og du vil få den fornuftige, kultiverte og etisk bevisste familien din tilbake. Kanskje du til og med vil få dem til å velge dette kjøttet når de skal spise svin resten av året?

Hva ville du servert dersom du hadde klart å trumfe gjennom kjøttfrihet? Noe godt, håper jeg?

Jeg kjenner ikke et eneste menneske som ikke hadde hatt godt av å spise mer grønnsaker. Og jeg tror ikke heller jeg kjenner noen som ikke angrer på at de spiste litt for mye til julemiddagen. En av grunnene til at man forspiser seg, er at julematen som regel består av godt kjøtt og provoserende kjedelig tilbehør. Hvis du i stedet får bordet til å bugne av grønnsaksretter med ulike smaker og farger, får familien din et alternativ til ren svinefråtsing. I møte med attraktiv grønnsaksmat vil mange ende opp med å spise mindre kjøtt. Og kanskje, bare kanskje, klarer du å vise at man kan få seg venner med salat, så lenge man frister i stedet for å gå for forbudslinjen?

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Les Morgenbladet digitalt i 10 uker for 10 kr. Bli abonnent
Annonse