Kjære huslingvist. Jeg har alltid trodd at ordet projektor bør uttales nettopp slik fordi det er et apparat som projiserer noe. Men: Så å si alle uttaler det prosjektor. Jeg har alltid tenkt at dette delvis skyldes en sammenblanding med ordet prosjekt, og delvis lat diksjon. Men i ukens avis ser jeg at deres ellers språkmektige journalist også skriver det slik: prosjektor. Hva er riktig? Og, om jeg har rett: Er «min» uttale en tapt sak? Må vi endre ordboka for å tilpasse oss språkbruken, slik som med ordet forfordele?
Hilsen hobbyflanellografist
Kjære hobbyflanellografist. Dette ble rene påskekrimmen! Eller – det gjorde egentlig ikke det, for ham du omtaler som vår «ellers språkmektige journalist», innrømmet tabben med det samme, og skyldte på utilregnelighet:
– Det er veldig rart at jeg har skrevet det, for det pleier jeg ikke å gjøre, sa han da jeg konfronterte ham.
Jeg tilbød ham å legge skylden på andre, men han avsto. Redaktøren og desken kunne heller ikke begripe hvordan prosjektor hadde kunnet gli gjennom produksjonssystemet og til slutt kommet på trykk, for «alle vet jo at det skrives projektor», som redigereren så kjekt sa. Her har det med andre ord skjedd en systemsvikt, og vi vil nedsette en intern granskingskomité som skal gjennomgå våre egne rutiner.
Vi driver ikke med normering av uttalen her til lands, men noen ganger er ordbøkene dristige nok til å hjelpe oss likevel. Det Norske Akademis ordbok har gjort nettopp dette for oppslagsordet projektor, og da står det faktisk med sj-lyd.
Jeg har ikke noe belegg for det, men jeg tror nok at jeg er enig med deg i at de fleste også uttaler det slik. Og da blir det kanskje litt bakstreversk å mene at de alle tar feil? Om dette betyr at «din» uttalemåte er en tapt sak, tør jeg ikke spå. Det tryggeste er nok å holde seg til flanellograf.