00:05 - 31. juli 2020

Om basiller kunne snakke

Kunsthall Trondheim tester grensen mellom informasjon og støy. Ikke alltid med vilje.

Rundt omkring i Jenna Sutelas utstilling NO NO NSE NSE kan man se gjennomsiktige hoder på hvite søyler, opplyst nedenfra. Installasjonsfoto: Aage A. Mikalsen / Kunsthall Trondheim

Kamera beveger seg lavt over rød jord. En mørk, lav fjellkjede skimtes gjennom ruglete glass. Setninger på et ukjent språk dukker opp og forsvinner fra venstre mot høyre. Noen i en bølgende, organisk kalligrafi, andre satt sammen av rette streker, som diagrammer over nye stjernebilder. Kutt til en vrimmel av hvite mikromark på rød bakgrunn, slik vi kjenner dem fra tusen biologi-dokumentarer. Er det liv på Mars?

Språk = [språk]? Den 12 minutter lange filmen nimiia cétïi er hjørnesteinen i finske Jenna Sutelas utstilling på Kunsthall Trondheim. Utover i filmen dukker det opp undertekster, men de er like uforståelige som skriften de ser ut til å skulle oversette.

Vi ser på en slags hviskelek blant datamaskiner: Mikrobene er en koloni av bacillus subtilis, som er så hardføre at de muligens kan leve på andre planeter. Et dataprogram har overført bevegelsene deres til kalligrafien vi ser. Et annet program oversetter dem til lyd, basert på stavelser kunstneren har lest inn. Og disse stavelsene dukker så opp som undertekst. Tror jeg, da.

Annonse