00:00 - 13. mars 2020

Arkitektoniske svev

Tvilen får god plass i Espen Dietrichsons strenge systemer.

Espen Dietrichson: Unstable Column #2 (2019) og Arches and distances #6 (2020). Foto: Vegard Kleven / Galleri Haaken

Det kan være vanskelig å riste av seg ideen om at et kunstverk er mer høyverdig jo mer man må jobbe for å få noe ut av det. Kanskje er det en rest fra oppdragelsen, da ingen fikk loff uten å spise grovbrød først. Og kanskje er den samme grovbrødetikken litt av forklaringen på at Norge har et verdensledende antall knusktørre konseptualister per innbygger.

Men i likhet med så mange tilsynelatende motsetninger, er det jo i virkeligheten ingen konflikt mellom visuell appell og intellektuell dybde, mellom håndverk og tankekraft. Espen Dietrichson er en av kunstnerne som viser tydeligst at hånd og hode er sterkest når de jobber sammen.

En Y som flyr. På Galleri Haaken viser Dietrichson nå malerier, skulpturer og to silketrykk. Silketrykkene går rett inn i debatten om regjeringens pågående vandalisering av vår felles kulturarv. Dietrichson har laget flere serier av fotomontasjer i svart-hvitt der vegger, tak og vinduer er løftet løs fra store bygninger og henger i luften som delene i et byggesett-diagram. Oftest har bygningene vært ganske anonyme representanter for seksti- og syttiårenes byggeri i rå betong, men denne gangen er utgangspunktet Y-blokka i regjeringskvartalet. Den solide bygningskroppen ser uvant sårbar ut når den er plukket i deler på denne måten, men samtidig går det an å ane et utopisk håp i svevet, som om huset kunne unnfly Statsbyggs rivemaskiner og lande et sted der myndighetene tar vare på det vi har.

Annonse