10:35 - 01. mars 2020

Til hvem er det vi selger vår felles historie, og hva vil de gjøre med den, spør Aksel Kielland.

Til hvem er det vi selger vår felles historie, og hva vil de gjøre med den, spør Aksel Kielland.

Solgt! NRKs tomt og bygningsmasse på Marienlyst er solgt til investeringsselskapet Ferd. Foto: Stian Schløsser Møller / Samfoto / NTB scapix

Samme uke som Deichman hovedbiblioteket kvitter seg med gamle bøker og nytt inventar i et loppemarked som vil tjene som et siste farvel med Oslos innbyggere, kunngjorde nrk.no at rikskringkastingens tomt og bygningsmasse på Marienlyst er solgt til investeringsselskapet Ferd for «minst 3,75 milliarder». Det er fortsatt ikke avklart når overtagelsen av tomten skal finne sted, men det hindret ikke Ferd-eier Johan H. Andresen i å starte arbeidet med å bygge merkevaren og den nye «identiteten» til nabolaget han skal utvikle i samarbeid med Snøhetta, under prosjektnavnet «Lyst». På Twitter var han raskt ute med å erklære at han «Ser Lyst på det! Ferd fikk tilliten og vi skal bidra til et nytt nabolag med bolyst, skaperlyst, og opplevelseslyst på Marienlyst». (Hvis du har Lyst til å kaste opp, er du ikke alene.)

I hovedstaden begynner nå en ny problemstilling for alvor å gjøre seg gjeldende, nemlig hva man skal gjøre med bygningene som tidligere har huset institusjoner som har supplert befolkningen med kunnskap, kunst og kultur på tvers av samfunnslagene. Eller kanskje rettere sagt: Hvordan man skal forholde seg til at det skjer? Sammen med Nasjonalgalleriet og det gamle hovedbiblioteket utgjør NRKs lokaler på Marienlyst et symbolsk triangel av offentlige folkeopplysningsbastioner, som byen og samfunnet er i ferd med å overlate til eiendomsmarkedet. Uavhengig av hva man måtte mene om de konkrete byggene og deres erstatninger (det er og blir absurd at man ikke beholdt Nasjonalgalleriet og bygget et tilbygg på Tullinløkka), innebærer dette et paradigmeskifte i gentrifiseringen av Oslo.

Siden 1980-tallet har gentrifiseringen fortalt den samme historien. Gamle industribygg er blitt tømt for maskiner og arbeidere, og omdannet til kulturhus, konsertscener, teatre, gallerier, bibliotek, kinoer, kafeer, restauranter, studentboliger og luksusleiligheter. Denne bevegelsen fra industri i retning kultur, kunnskap, fritid og luksus er en av bærebjelkene i hvordan vi forstår det moderne Norge. Det er en (forestilt kontinuerlig) bevegelse bort fra brutalt og utakknemlig fysisk arbeid, i retning av mindre utmattende jobber med mer tid og penger til adspredelse og nytelse. At dette er en sannhet med modifikasjoner – det finnes fortsatt nok av fysisk utakknemlig arbeid her i landet (man kan ikke bygge kulturhus i en gammel Foodora-sykkel) – spiller i denne sammenhengen en underordnet rolle, for historien står skrevet i murstein, glass og metall, og forteller seg selv til hvert menneske som kaster et blikk på bygningene.

Annonse