Annonse
14:03 - 26. september 2019

Bertheussen-saken flytter rimelighetens grenser, skriver Aksel Kielland.

Bertheussen-saken flytter rimelighetens grenser, skriver Aksel Kielland.

Under et av angrepene mot Tor Mikkel Waras og samboer Laila Anita Bertheussens hjem ble ordet «RASISIT», hva det nå betyr, malt på husveggen. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Annonse

Mandag denne uken meldte flere norske medier at Politiets sikkerhetstjeneste hadde oversendt sin innstilling til påtaleavgjørelse mot tidligere justisminister Tor Mikkel Waras samboer Laila Anita Bertheussen. Ifølge NRKs kilder ønsker PST å tiltale Bertheussen for å ha begått «angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet» ved å fingere trusselbrev, hærverk og ildspåsettelse mot seg selv og Wara, samt for å ha sendt trusselbrev til andre norske politikere, i et forsøk på å stille skaperne av teaterstykket Ways of Seeing i et dårlig lys.

Etterspillet etter den kontroversielle oppsetningen på Black Box i Oslo i fjor høst har utviklet seg til en av de mest besynderlige kriminalsakene i nyere norsk historie, og har forårsaket Waras avgang. En rettssak mot Bertheussen vil være unik i sitt slag, men PSTs innstilling bringer i seg selv noe nytt inn i den norske offentligheten. Da det i vinter ble klart at politiet mistenkte Bertheussen for å terrorisere seg selv, syntes bevisene som ble lagt frem i mediene, en smule tynne, og det virket ikke helt utenkelig at PST hadde forregnet seg, og i det stille ville droppe tiltalen. Når den nå etter alt å dømme opprettholdes, er det en avgjørelse som vil få samfunnspsykologiske konsekvenser i årene og tiårene som kommer.

Et av de mest interessante aspektene ved Bertheussen-saken er nemlig at den bringer konseptet «falsk flagg-operasjon» inn i sentrum av den norske offentligheten. Falskt flagg er en betegnelse på militære operasjoner – gjerne i form av terror – som utføres under falsk identitet, med mål om skape et fiktivt trusselbilde som kan brukes til å manipulere befolkningen, myndighetene og/eller våpenmakten til å reagere på bestemte måter. Et av de mest kjente eksemplene fra nyere tid fant sted da SS-soldater utkledd som polske frihetsforkjempere angrep en tysk radiosender i byen Gleiwitz i 1939, i et forsøk på å legitimere en tysk invasjon av Polen. Begrepet er særlig utbredt i konspirasjonsteorisammenheng, hvor det er en populær forklaringsmodell for relasjonen mellom terrorangrep og de ofte drastiske motreaksjonene disse avstedkommer.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse