Annonse
09:07 - 30. juli 2019

– Vi er konstant absorbert i en annen verden

Er vi blitt musikkavhengige? Lydøkologen Hildegard Westerkamp frykter det. 

Annonse

Som barn var den åtte timers lange bilturen til øst fra vest enkel, så lenge det fantes hodetelefoner. Musikk la lyd til landskapene som flakket forbi: kjøpesenter, sauer, Haukelifjell, bensinstasjon, kjøpesenter igjen, større bilveier og til slutt, Oslo sentrum. I senere tid var det ikke bare bilturer som trengte følge av et selvvalgt lydspor – også intense folkemasser, oppoverbakker, de tyve minuttene ekstra å vente på en busstur, følelser og flymotorer hadde sine spesialutvalgte låter og album. 

Det er førti år siden Walkman-hodetelefonene kom og ga muligheten til å skille synet fra hørselen, mens man var i bevegelse. Hodetelefoner fantes også innen den tid, men de var en forlenging av høyttaleren – forbeholdt et bestemt rom eller sted. Ellers lyttet man til musikk fra høyttalerne mens man samtidig hørte trafikken utenfor, vann som kokte, telefoner som ringte. Fra 1979 kunne mennesker derimot omringe ørene med musikk, forsvinne inn i den, mens de beveget seg fra et sted til et annet. Science fiction-forfatteren William Gibson skal ha sagt at han aldri før hadde opplevd en like umiddelbar reaksjon på ny teknologi før eller senere.

Les også: Leter etter lyden av Notre-Dame.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse