Annonse
09:49 - 15. juni 2019

Vi har en naiv forståelse av tv-seriens kommersielle rammer, skriver Aksel Kielland.

Vi har en naiv forståelse av tv-serienes kommersielle rammer, skriver Aksel Kielland.

Dramatisering: I dag produseres og konsumeres filmer og serier i et slikt tempo og omfang at spørsmålet ikke er hvilken historiske begivenheter som fortjener å bli gjenstand for filmatisering, men hvilke som ennå ikke har funnet sin vei til det store lerretet eller den lille skjermen, skriver Aksel Kielland. Bildet er fra HBOs Chernobyl. Foto: HBO Nordic
Annonse

Det tok meg flere måneder å komme til et punkt hvor jeg var villig til å gi HBOs Chernobyl en sjanse. Den første e-posten med informasjon fra HBO Nordic kom i mars, den andre i april, og de første episodene i starten av mai, men det var først etter at serien hadde hatt premiere, og flere venner hadde insistert på at den var verdt tiden og bortprioriteringene, at jeg fikk somlet meg til å sette meg ned og faktisk se en episode. Som tv-kritiker er det jobben min å holde meg oppdatert på hva som skjer på seriefronten, men de siste månedene har vært eksepsjonelt travle, og min skepsis mot HBOs gjenfortelling av dramaet rundt kjernekraftverksulykken i 1986 skyldtes at jeg følte meg sikker på jeg visste nøyaktig hva jeg gikk til: En velspilt og velskrevet miniserie om et Viktig Tema, som ikke var laget fordi noen av de involverte hadde en historie de ønsket å fortelle eller nye perspektiver på den famøse ulykken, men fordi den tar utgangspunkt i en historisk hendelse som er såpass betydningsfull at det bare var et spørsmål om tid før markedsmekanismene tvang frem en dramatisering for tv.

Jeg gikk ut fra at den var enda en i mengden av produksjoner som i dag pumpes ut for å møte den tilsynelatende grenseløse etterspørselen etter tv-drama i føljetongformat; den typen serie som er ypperlig egnet til å slå i hjel noen timer en kveld man ikke har annet fore, men som man vanskelig kan hevde at noen virkelig trenger å se. Mindre av en kreativ ytring enn et avtrykk av maskineriet som produserte det. Det er alltid hyggelig å bli positivt overrasket.

En lignende, mer velbegrunnet vegring meldte seg i møte med den tredje sesongen av tv-serieversjonen av Margaret Atwoods dystopiske roman The Handmaid’s Tale: Jeg fulgte serien et stykke ut i sesong to, men etter hvert ble det umulig å fri seg fra følelsen av at fortellingen ikke hadde andre motiver for å fortsette enn det økonomiske; at det viktige for serieskaperne ikke var hva de fortalte, men at de fortsatte å fortelle. På et eller annet punkt må også en tv-anmelder – særlig en tv-anmelder – sette ned foten.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse