Annonse
13:13 - 21. mai 2019

Høyblokka er symbolet på sosialdemokratiet. Y-blokka er i ferd med å bli et monument over populismen, skriver Gaute Brochmann.

Høyblokka er symbolet på sosialdemokratiet. Y-blokka er i ferd med å bli et monument over populismen, skriver Gaute Brochmann.

Y-blokka blir til L-blokka. Utstikkeren til høyre skal nå rives, mens resten får stå. Arkitekt Viksjø vant arkitektkonkurransen i 1939 og Y-blokka sto ferdig i 1969. Foto: Teigens Fotoatelier / Norsk Teknisk Museum Teigens Fotoatelier / Norsk Teknisk Museum
Annonse

16. mai ga Plan- og bygningsetaten (PBE) tillatelse til rivning av Y-blokka i regjeringskvartalet. Det vil si, en tredjedel av Y-blokka. Den armen som vender opp mot gamle Deichmanske bibliotek, har fått dødsdommen, mens de to fløyene som omslutter Høyblokkas nordside fredes – inntil videre.

Slik endrer veien til nytt regjeringskvartal enda en gang retning. I august i fjor ble det jo kunngjort at regjeringskvartalet ville bli 15 000 kvadratmeter mindre, men at Y-blokka skulle vekk. Nå er altså ikke det heller sikkert. Og det er fortsatt helt i det blå hva slags bygningskompleks statsministeren etter planen skal flytte inn i allerede i 2024.

Denne måten å utvikle arkitektur på er like gammel som faget selv. På arkitekthøyskolen ble jeg introdusert for fenomenet allerede første uken, da professor Thomas Thiis-Evensen beskrev det som «musespising». Hans poeng var at alle arkitektoniske ideer er rene og avklarte på tegnebordet, men at de eroderer i møtet med virkeligheten. At ulike aktører (som nettopp PBE) kommer snikende som små mus og tar en bit her og en bit der og tærer på den originale ideen, som han uttrykte det.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse