Annonse
00:05 - 05. april 2019

En liten gudegave

Det lille mesterverket Ydalir er mer et lavmælt luksushotell enn et monument til utbyggerens ego.

Bedre jo nærmere du kommer: Mye dyr arkitektur handler om at huset skal se flott ut på lang avstand eller til og med på fotografier. Kvalitetene til Ydalir trer sterkere frem desto tettere du kommer på fasadene.
Annonse

I løpet av et halvt århundres hektisk oljeeventyr har Stavanger kommune hatt andre ting å tenke på enn stram byplan, noe som blant annet innebærer at det lokale universitetet ligger i landlige omgivelser en halv mil utenfor sentrum. Selve lærestedet er organisert etter samme prinsipp, og med sin brokete, spredte bebyggelse er det ikke akkurat den ordnende campusarkitekturen fra Harvard eller Yale som møter oss der vi svinger av Madlamarkveien på jakt etter det såkalte campushotellet Ydalir, en gave til universitetet fra familien og investeringsselskapet Smedvig.

Det er altså et visst misforhold mellom de middels inspirerende omgivelsene og det nettsidene lover skal være «et banebrytende samfunnsansvarlig hotell med luksuriøse rom og ansatte som elsker sitt arbeid». Og silhuetten av tre halvhøye murklosser bak brakkerigger, viltvoksende midtrabatter og rader av parkerte biler gjør ikke stort for å heve forventningene.

Kvalitet tvers igjennom. Men ingen ting er morsommere enn å bli overrasket. Og straks man skritter fra et ruskete fortau og inn på den vakkert steinlagte plassen foran Hotell Ydalir, fornemmer man at dette er et av de sjeldne byggeprosjektene der kvaliteten først kommer til syne i det fysiske møtet med huset. Et hus som fotografiene aldri vil yte rettferdighet, fordi det handler om opplevelsen, ikke arkitektur som visuell kulisse.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse