Sogn og Fjordane Kunstmuseum er et av få kunstmuseer i landet der kunstnerne er i flertall i innkjøpskomiteen. Det er ikke en ideell ordning, ifølge Janne Leithe, som var direktør for museet fra 2016 til 2018:
– De lokale kunstnerne som sitter i komiteene, de er interessert i å sørge for at de blir kjøpt inn, og at vennene deres blir kjøpt inn. Så enkelt er det, sier Leithe.
Hun understreker at hun gjerne vil ha kunstnerne med, men opplevde i sin direktørtid at det var lite forståelse for hva som var innkjøpskomiteens mandat blant kunstnerne hun samarbeidet med:
– Ved et lite museum som Sogn og Fjordane er det viktig å forankre kunstkjøpene i en diskusjon av kvalitet og begrunne hvorfor et bestemt verk skal kjøpes inn. Man kan ikke kjøpe inn en kunstner bare fordi han har bodd i området i femti år, og det derfor er på tide.
Man kan ikke kjøpe inn en kunstner bare fordi han har bodd i området i femti år.
— Janne Leithe
– Innkjøpskomiteens mandat er å gjøre museets kunstsamling interessant, og de som vet hvordan kunstsamlingene ser ut, er de som jobber på museet og forvalter dem: fysisk, formidlingsmessig og fagmessig. Det skal bygges en samling for fremtiden, og det må sees på hva som allerede er i samlingen.
Leithe påpeker også at det ikke er kunstnerne som må forsvare kunstkjøpene utad:
– Som leder er det direktøren som står ansvarlig for innkjøpene, det er ingen som stiller kunstnerne i komiteen til ansvar senere. Det var også noe det ikke var så mye forståelse for.
Direktøren bestemmer.
Kunstner Arild Bergstrøm har sittet i innkjøpskomiteen til Sogn og Fjordane Kunstmuseum siden høsten 2017. Han kjenner seg ikke igjen i Leithes beskrivelse av arbeidet i komiteen:
– Jeg kan bare ta sterkt avstand fra det Leithe sier. I respekt for dem som driver museet har vi kunstnere latt initiativet til innkjøp ligge hos direktøren, og samtykket i at innkjøpene har vært greie, sier Bergstrøm.
Enkelt å løse.
Habilitetsutfordringen ved å ha kunstnere i innkjøpskomiteene er ikke en substansiell innvending mot kunstnerrepresentasjon, mener Hilde Tørdal, styreleder i Norske Billedkunstnere (NBK):
– Det kan veldig enkelt løses ved for eksempel å plukke kunstnere som ikke er så tett på det geografiske området museet skal kjøpe inn fra, men det kan også sees som en styrke at noen har kunnskaper om nettopp det som rører seg og har rørt seg på kunstscenen der museet ligger. Habilitetsspørsmål er noe vi er vant til å forholde oss ryddig til og må uansett gjelde alle som sitter i komiteen. Her stiller kunstnerne i samme kategori som de andre yrkesgruppene.